Senterpartiet krever stortingsmelding om lærermangel

Regjeringen har de siste årene innført en rekke kompetansekrav i norsk skole, som krav om at alle lærere må ha fagutdannelse i fagene de underviser i innen 2025, krav om karakteren fire for å komme inn på lærerutdanningene og en utviding av den fireårige lærerutdanningen til en femårig master. På toppen kommer innføringen av en lærernorm fra høsten, som KrF fikk gjennom i budsjettforhandlingene.

Nå frykter Senterpartiet for konsekvensene.

– Vi ser med skrekk og gru på summen av alle tiltak som regjeringen og KrF har fått gjennom. Stortinget gjør nå så mange vedtak på kort tid at vi ikke klarer å se omfanget og konsekvensene av det. Vi frykter vi styrer rett mot en omfattende lærermangel og en stor økning i andelen ufaglærte i skolen, sier stortingsrepresentant for Sp i utdanningskomiteen, Marit Strand, til NTB.

Lavere søkning 

Partiet ber nå regjeringen legge fram en  egen stortingsmelding om rekruttering av lærere for å sikre kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen. 

Sp er særlig bekymret for rekrutteringen til grunnskoleutdanningen for 1.–7. trinn, som har hatt en nedgang i antall førstevalgssøkere på 14,5 prosent fra 2015 til 2016.

– Det er et signal om at de som ønsker å jobbe med de minste barna, blir skremt vekk av de kravene og tiltakene som er gjort, sier Strand. 

Tall som viser at en stor andel av lærere tar ut pensjon før ordinær pensjonsalder, tyder også på at mange eldre lærere som er rammet av de nye kompetansekravene, heller tar ut tidligpensjon enn å videreutdanne seg på tampen av karrieren, mener hun.

Stortinget kommer tirsdag til å avvise forslag fra Sp, KrF og SV om å skrote kompetansekravet for lærere som utdannet seg før 2014 og mattekravet til lærerutdanningene, selv om det reelt er flertall for dette på Stortinget. 

Dette fordi KrF i budsjettforhandlingene med regjeringen har forpliktet seg til å stemme mot sine egne forslag for å få gjennom en lærernorm. 

– Krisemaksimering

Usikkerhet knyttet til dagens fremskrivinger av behovet for lærere, er ifølge Sp et argument for en egen stortingsmelding. Partiet viser til at SSB på under ett år i 2015 nedjusterte tall for antatt lærermangel i 2024 fra 38.000 lærere til i underkant av 4.000 lærere. 

Sp mener også tall for antall ufaglærte i skolen er mangelfulle og peker på at anslagene spriker mellom 4.000 og nærmere 11.000 ansatte. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) beskylder på sin side Senterpartiet for krisemaksimering.

– Vi har en utfordring, men en stortingsmelding er ikke veien å gå. Det er skoleeier og lærerutdanningene som først og fremst har god kunnskap om hvordan man kan jobbe med å rekruttere lærere i sin region, sier Sanner til NTB.

– Det står ikke flere tomme plasser på lærerutdanningene nå enn mange av årene under de rødgrønne. Vi har tatt flere grep som gjør at vi nå både rekrutterer flere lærere, og får studenter med et bedre grunnlag, tilføyer statsråden.

Som eksempler på tiltak viser han til den nye masterutdanningen, som han mener vil bidra til å gi lærere høyere status og lønn framover samt ordningen med å ettergi deler av studielånet til studenter som fullfører på normert tid.