Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Norske 15-åringer klatrer på PISA-rangeringen

Norske 15-åringer gjør det klart bedre i naturfag, matematikk og lesing enn for tre år siden, viser årets PISA-rangering.

Norge ligger nå over OECD-snittet i alle tre disipliner, viser den internasjonale kartleggingen.

Det er en fremgang siden forrige test i 2012 da Norge lå under snittet både i matte og naturfag, og kun over snittet i lesing.

På tre år har norske 15-åringer hatt en fremgang på tre poeng i naturfag, fem poeng i lesing og ett poeng i matematikk. 24 land ligger over OECD-snittet i alle tre disipliner, og Norge er akkurat inne i denne gruppen med 24.-plassen, foran land som Sverige, USA, Frankrike, Russland og Spania.

Singapore, Japan, Estland, Kinesisk Tapei (Taiwan) og Finland topper rangeringen, som tester 15-åringer i 72 land og områder. Norge er tredje beste land i Norden etter Finland (5. plass) og Danmark (21. plass).

– På rett vei

– Mye tyder på at vi er på rett vei. Vi må takke lærere og rektorer for den viktige jobben de gjør, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I matematikk er Norge blant de landene som har hatt størst fremgang siden forrige PISA-undersøkelse i 2012. I naturfag har resultatene vært stabile siden 2009, men det er en liten fremgang sammenlignet med 2006.

De norske elevene utmerker seg spesielt når det gjelder lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD.

– Et godt og systematisk arbeid med lesing over tid gir gode resultater, sier direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.

Store kjønnsforskjeller

Det er fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing. Andelen gutter på de laveste nivåene er hele 21 prosent, mens andelen jenter er 9 prosent.

– Det er grunn til å glede seg over de gode resultatene i lesing. Her har skolen lykkes med mye, men vi må jobbe videre for å gjøre også guttene til bedre lesere, sier Røe Isaksen.

Forskjellen i leseferdigheter mellom jenter og gutter er ifølge PISA 2015 et helt skoleår.

I matematikk har det blitt flere elever på høyt nivå og færre på lavt nivå, sammenlignet med 2012.

– Dette er hyggelige resultater ettersom det de siste årene har vært en økt satsing på matematikk og regning i grunnskolen, sier Nilssen.

Ifølge PISA har andelen elever på de laveste nivåene i matematikk gått ned fra 22 prosent i 2012, til 17 prosent i 2015.

TIMSS-undersøkelsen, som ble offentliggjort 29. november, viste også en positiv utvikling i matematikk. Halvparten av de norske elevene på 5. trinn var på høyt eller avansert nivå. Svært få elever var på laveste nivå.

Ro og orden

Det er blitt betydelig mer arbeidsro i norske klasserom fra 2003 til 2015. I 2003 rapporterte 41 prosent av elevene om bråk og uro i timene. I 2015 hadde denne andelen sunket til 25 prosent.

– Dette er en gledelig utvikling, særlig når vi vet at det er en positiv sammenheng mellom læringsmiljø og læringsresultater, sier Nilssen.

(©NTB)