Heller ikke Bærum kommune har klart å finne noen betydelig forskjell i karaktergiving, når rettingen blir anonymisert. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix
Heller ikke Bærum kommune har klart å finne noen betydelig forskjell i karaktergiving, når rettingen blir anonymisert. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Ingen systematisk effekt av trynefaktor

Trynefaktor har i liten grad betydning for karakterer. Anonym retting ved to ungdomsskoler i Bærum bekrefter dermed tidligere erfaringer.

Etter at Elevorganisasjonen gjorde en undersøkelse som viste at seks av ti elever mente at trynefaktor påvirket hvilken karakter de fikk, innførte Bærum kommune anonym retting på to ungdomsskoler, skriver Budstikka.

60 niendeklassinger på Bjørnegård og Østerås skole var med på å teste hvordan norskprøvene deres ble vurdert av to ulike lærere, der den ene kjente identiteten til eleven mens den andre ikke gjorde det.

Prosjektet viste at karakterene i svært liten grad ble annerledes med anonym retting. I den grad det er forskjell, ser lærere ut til å være mer positivt innstilt når de vurderer elever de kjenner.

Spørreundersøkelser som ble gjennomført blant elevene viser at flertallet av elevene har meldt tilbake at de foretrekker ikke-anonym vurdering.

Funnene i Bærum er dermed omtrent de samme som i Møre og Romsdal, som for noen år siden testet ut anonym retting. Fylkeskommunen gikk bort fra anonym retting for fire år siden, da det ifølge Utdanningsnytt ikke var målbare forskjeller på retting med eller uten kjennskap til hvem elevene var. I Møre og Romsdal varte prøveperioden i omtrent ett år. Ifølge rapporten fant ingen av skolene i fylket noen signifikant forskjell mellom anonym retting og ordinære prøvesituasjoner. I rapporten ble det også slått fast at skolene bruker lengre tid på å administrere en ordning med anonym retting, skrev NTB den gang om saken.

I 2012 vedtok også Bergen å teste ut anonym retting av skoleprøver.