Husbanken ber om ønskelister

“Behov + plan = husbankkroner”. Det er Husbankens melding ut når de i høst lanserer sitt nye kommuneprogram. Det går over fem år og er en del av en nasjonal strategi for det boligsosiale arbeidet.

Det overordnete målet er at alle skal ha et godt sted å bo. 

Slik er det ikke i dag, og det er storbyene som har de største boligsosiale utfordringene, etterfulgt av en del andre byer og tettsteder. Derfor lanserer Husbanken egne programmer for dem og inviterer dem til å inngå samarbeidsavtaler. Startskuddet gikk mandag og tirsdag denne uken med samlinger i Oslo.

Her ble de bedt om å sende inn en samlet oversikt over sine boligsosiale utfordringer og hvordan de vil løse dem. Her skal de også melde fra hva de vil trenge av startlån, grunnlån, etableringstilskudd og andre tilskudd fra Husbanken neste år.

Slike årlige behovsmeldinger skal brukes som utgangspunkt for dialogen mellom kommunene og Husbanken og for fordelingen av Husbankens rammer. 

Hensikten er å få mest mulig effekt av Husbankens pengesekk, som i år er på 24 milliarder kroner.

Prioriterer storbyene

Storbyene fikk tirsdag et krystallklart løfte om at de vil bli prioritert når Husbanken fordeler sine rammer for startlån, grunnlån og ulike tilskuddsordninger neste år. 

– Det er storbyene som har de største boligsosiale velferdsutfordringene. Det er derfor naturlig at de får lettere tilgang til Husbankens virkemidler enn andre. At vi sier så tydelig at storbyene vil bli prioritert, er nytt. Men kommuner med boligsosiale handlingsplaner har blitt prioritert før også, sier administrerende direktør Bård Øistensen til Kommunal Rapport.

Men heller ikke storbyene kan regne med å få oppfylt alle sine ønsker. 

– Behovet deres er større enn det vi kan dekke. Hvordan kan vi få mest mulig ut av pengene? Ved at vi og dere kjenner behovene, hvilke boliger dere trenger og hvor mange som skal bosettes, sa Husbankens avdelingsdirektør Per Erik Torp til representanter for Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen tirsdag.

Han understreket at ulike strategier for bosetting og framskaffelse av boliger og bruken av ulike økonomiske virkemidler må ses i sammenheng, for å gi størst mulig effekt. Behovsmeldingene vil gi Husbanken et utgangspunkt for å vurdere om kommunene samlet sett utnytter virkemidlene på en god måte.

– Hvis vi er for restriktive med å gi startlån, kan resultatet bli at dere bosetter folk i kommunalt disponerte boliger, som kunne bosatt seg selv med startlån, påpekte han.

Torp oppfordret også storbyene til å utforske mulighetene for å skaffe kommunalt disponerte utleieboliger gjennom tilvisningsavtaler eller annet samarbeid med private, uten bruk av Husbankens tilskudd til utleieboliger.

– Hvis dere ikke tar dere tid til å lyse ut og etterspørre disse boligene, har dere ikke sett hvilke muligheter som finnes. Dere må i alle fall forsøke. Det er lett at lån og tilskuddsordninger blir konserverende, sa han.