Husbanken: Startlån med fastrente kan få flere ut av fattigdomsfella

43 prosent av de nye startlånskundene i første halvår 2018 valgte å binde renta, en økning på 11 prosentpoeng fra året

før. Ved årsskiftet hadde om lag en tredel av kommunenes startlånskunder fastrente, mens andelen bare var på drøyt 6 prosent i det private lånemarkedet. 

– Vi ser at folk med lave inntekter i større grad enn andre sikrer seg mot framtidige renteøkninger. Det tyder på at både kommunene og låntakerne er opptatt av at de med lav, men sikker inntekt skal eie egen bolig, sier administrerende direktør Osmund Kaldheim i Husbanken til Kommunal Rapport.

Økende rente

Norges Bank har i høst hevet styringsrenten for første gang på sju år og forventer nye økninger fram mot 2021.

Ifølge Husbanken må kommunene ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng, når de beregner hvor stort lån en familie kan klare å betjene. Denne såkalte kalkulasjonsrenten er p.t. på 6,25 prosent. Familier som ikke har økonomi til å tåle en slik renteøkning, kan ikke få startlån med flytende rente. Men i stedet for bare å avslå lånesøknaden – slik at boligkjøpet går i vasken – bør kommunene, ifølge Kaldheim, vurdere om de kan klare å betjene et lån med fastrente. 

Fastrenten på et startlån med 20 års bindingstid er på om lag 3 prosent.

– Det kan virke forlokkende å ta opp lån med flytende rente, når den er på 1,5 prosent. Men mange vil ikke klare å håndtere en renteøkning på 5 prosentpoeng. Det betyr at de ikke får tilgang til lån til å kjøpe bolig, og blir sittende i fattigdomsfella – med høy husleie på en leid bolig. Men mange flere kan kjøpe bolig og få en trygg økonomi hvis de velger fastrente, sier Kaldheim.

Fra null til 69 prosent

Han er overrasket over at bruken av fastrente varierer voldsomt mellom kommunene. I åtte kommuner har mer enn halvparten av de nye lånekundene valgt å binde renta. Høyest er andelen i Frogn, Asker, Oslo og Lier. 

I 80 kommuner er det derimot ingen med fastrente. Andelen med bundet rente er under 10 prosent i to av tre kommuner. Det viser Husbankens tall, som omfatter 317 av 422 kommuner.

Husbankdirektøren vil ikke spekulere på årsakene.

– Vi oppfordrer kommunene sterkt til å gjøre en aktiv vurdering av hva som er best for den enkelte familie, og å gi god informasjonen om fordeler og ulemper ved både fast og flytende rente. Når ingen i kommunen har valgt fastrente, er det grunn til å spørre om dette er blitt gjort, sier han.

(Artikkelen fortsetter under grafikken.)

Samtidig påpeker han at flytteplaner eller andre forhold gjør at fastrente ikke passer for alle. Også hvilke økonomiske konsekvenser det får å bryte en fastrenteavtale, må tas med i vurderingen. Dette håndteres ulikt mellom kommunene.

Kommunene har selv flytende rente på pengene de låner fra Husbanken til startlån. Ifølge Kaldheim har de ingen ting å tape på å gi startlån med fastrente. 

– Kommunene har i praksis ikke tap på startlån i dag. At flere sikrer seg med fastrente, reduserer kommunens risiko for framtidige tap som følge av renteøkninger.

(Artikkelen er rettet etter publisering)