Kommunale beredskapsledere vet nok hva som skal gjøres i felt når situasjonen krever det. Men de bør, sammen med kommunens kommunikasjons- og språkmedarbeidere, gå kritisk gjennom den skriftlige informasjonen på nettsidene, skriver språkekspert Agnar Kaarbø. Foto: Terje Lien
Kommunale beredskapsledere vet nok hva som skal gjøres i felt når situasjonen krever det. Men de bør, sammen med kommunens kommunikasjons- og språkmedarbeidere, gå kritisk gjennom den skriftlige informasjonen på nettsidene, skriver språkekspert Agnar Kaarbø. Foto: Terje LienTerje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Språk for kriser

Norske kommuner vet at de må være beredt på kriser og uønskede hendelser. Systemet er sikkert veltrimmet, men informasjonen om hva kommunen gjør og hva innbyggerne kan forvente, er tilfeldig og preget av fagspråk.

Det er språkspaltas inntrykk etter å ha foretatt en stikkprøve hos kommunene Kristiansand, Lillesand, Arendal, Haugesund og Mandal. Det informeres om ulike ting på ulikt vis. Språket er teknisk, formelt og ikke brukerorientert.

Kristiansand starter for eksempel med å redegjøre for begrepene samfunnssikkerhet og beredskap. Det er nyttig på et introduksjonskurs for beredskap, men her har de ingen funksjon. Heller ikke en setning som dette er viktig: «Arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i Kristiansand kommune finnes på et overordnet nivå og i alle sektorer.»