Nyheter

– Regjeringen bør skape en forretningsmodell som gjør det lønnsomt å investere i karbonfangst, mener Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i miljøstiftelsen Zero. Her er hun avbildet ved testanlegget for karbonfangst på Klemetsrud i Oslo.
– Regjeringen bør skape en forretningsmodell som gjør det lønnsomt å investere i karbonfangst, mener Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i miljøstiftelsen Zero. Her er hun avbildet ved testanlegget for karbonfangst på Klemetsrud i Oslo.

Foreslår eksportavgift og «omvendt» CO₂-avgift

Regjeringen kan oppnå mye større utslippskutt i avfallssektoren med et helt annet avgiftsregime, mener Miljøstiftelsen Zero.

Publisert Sist oppdatert

I likhet med tunge aktører i avfallsbransjen, slakter Zero regjeringens forslag til CO₂-avgift på avfallsforbrenning. 

– Regjeringens forslag vil trolig føre til at norske avfallsforbrenningsanlegg blir nedlagt, fordi de ikke klarer å konkurrere med svenske anlegg, sier fagansvarlig for industri Anne Marit Post-Melbye i Zero til Kommunal Rapport. 

Norsk Fjernvarme advarte mot det samme i høringen Stortingets finanskomité avholdt om statsbudsjettet tirsdag.

– Hvis regjeringen mener at norske avfallsforbrenningsanlegg bør legges ned, hadde det vært ryddigere om de sa akkurat det, sa daglig leder Trygve Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme, ifølge en pressemelding.

Ifølge Norsk Fjernvarme vil regjeringens forslag få store konsekvenser for energiforsyningen i mange norske byer. Overskuddsvarme fra forbrenning av avfall avlastet i fjor kraftnettet med energi tilsvarende 3 TWh.

Tilskudd per tonn kutt

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 nær å doble CO₂-avgiften på avfallsforbrenning. Dette skal dra inn 630 millioner kroner til statskassa og kutte klimautslippene med 0,6 tonn i perioden 2024-2030, ifølge regjeringens «grønne bok» (Klimastatus og -plan).

Ifølge Post-Melbye i Zero vil regjeringen ikke oppnå de utslippskuttene den forventer ved bare å avgiftsbelegge det siste leddet i avfallets livsløp – forbrenningen. Derimot mener hun vil det vil svekke bransjens muligheter til å levere store utslippskutt gjennom karbonfangst. 

Zero foreslår i stedet et helt annet avgiftsregime for avfallssektoren:

* En CO-avgift som enten omfatter alt restavfall, uavhengig av hvordan det behandles, eller suppleres med en egen eksportavgift på det restavfallet som sendes ut av landet. 

* En «omvendt» CO₂-avgift – i praksis et statlig tilskudd – per tonn CO₂ som forbrenningsanleggene fjerner ved hjelp av karbonfangst og lagring (CCS). Tilskuddet bør være på nivå med den generelle CO₂-avgiften, som skal økes gradvis til 2.000 kroner per tonn CO₂ i 2030.

– Dette vil skape en forretningsmodell som gjør det lønnsomt å investere i CCS, sier Post-Melbye.

Statsråden åpen for innspill

Også Samfunnsbedriftene og direktørene i landets to største avfallsforbrenningsanlegg – Hafslund Oslo Celsio i Oslo og BIR AS i Bergen – advarer mot regjeringens forslag til CO2-avgift på avfallsforbrenning.

Avgiften vil ikke gi noen klimagevinst, men øke eksporten av avfall til Sverige og svekke avfallsselskapenes muligheter til å investere i karbonfangst, hevdet de overfor Kommunal Rapport 16. oktober.

Den nye klima- og miljøministeren, Andreas Bjelland Eriksen (Ap), er åpen for at det kan komme innspill til endringer i avgiftsregimet for avfallsbransjen under Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett.

Karbonfangst og -lagring var ett av temaene Andreas Bjelland Eriksen (Ap) arbeidet med som statssekretær i Olje- og energidepartementet, før han mandag ble utnevnt til klima- og miljøminister. Han gir følgende kommentar til påstandene fra bransjen:

– Vi må redusere utslippene i alle sektorer, også i avfallsbransjen. Så skal vi bruke stortingsbehandlingen og rundene som kommer i Stortinget til å få gode innspill og sørge for at dette blir best mulig, sier han til Kommunal Rapport.

Foreslått av Miljødirektoratet 

Zeros forslag til nytt avgiftsregime er i stor grad basert på rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030, som Miljødirektoratet publiserte i juni i år. 

Ifølge Miljødirektoratet kan karbonfangst og – lagring ved avfallsforbrenning redusere de norske klimautslippene med 0,83 millioner tonn i 2030. Det forutsetter at det bygges CCS-anlegg ved åtte av 16 avfallsforbrenningsanlegg, og at investeringsbeslutningene tas i løpet av et par år. 

Ifølge direktoratet er det få andre tiltak som kan gi større utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor (i hovedsak transport, landbruk og avfall). Utslippene i denne sektoren må halveres innen 2030, ifølge Norges forpliktelser i henhold til en avtale med EU.

En «omvendt» CO₂-avgift for CCS er ett av fem grep Miljødirektoratet mener kan iverksettes raskt og gi store utslippskutt.

«En «omvendt» avgift kan gi nødvendig forutsigbarhet og mobilisere både små og store CCS-prosjekt», skriver det.

Billigere etter hvert

Ifølge regjeringen vil avgiften på avfallsforbrenning bidra til at Norge overoppfyller målet om å halvere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. 

– Vi har klart å finne virkemidler, ny politikk, som øker utslippsreduksjonene med 6,4 millioner tonn. En viktig del av dette er å utvide hvem som skal betale CO₂-avgift, sier Eriksen.

Miljødirektoratet påpeker i sin rapport at det i dag ikke er noen statlige virkemidler som oppmuntrer til karbonfjerning. Kostnadene for CCS er i de første anleggene anslått til 2.000 – 3.000 kroner per tonn CO₂ som fjernes. Men de ventes å falle vesentlig når teknologien er tatt i bruk i stor skala.

– Vi kommer ikke utenom karbonfangst, hvis vi skal nå klimamålene, sier fagansvarlig for industri Anne Marit Post-Melbye i miljøstiftelsen Zero.

Halvparten av utslippene fra avfallsforbrenning, er såkalt fossilt CO₂, som dannes ved brenning av plast og syntetiske tekstiler. CO₂-avgiften på avfallsforbrenning gjelder bare disse utslippene. Den andre halvparten av utslippene er såkalt biogent CO₂, som stammer fra forbrenning av biologisk materiale. 

Biogent CO₂ anses som klimanøytralt, fordi det biologiske materialet har bundet CO₂ under vekst. Men når det først har sluppet ut i atmosfæren, bidrar det til global oppvarming på samme måte som fossilt CO₂. 

FNs klimapanel: – Må fjerne CO₂ 

Ifølge FNs klimapanel vil vi ikke klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader uten at vi både foretar umiddelbare og store kutt i utslippene og fjerner CO₂ fra atmosfæren.

– Slik vi har stilt oss kommer vi ikke utenom karbonfangst, hvis vi skal nå klimamålene. I Norge er karbonfangst ved avfallsanleggene en åpenbart mulighet for å få til dette, sier Zeros fagansvarlige for industri.

Powered by Labrador CMS