Frp-kravet som forsvant i budsjettkampen

– Nei, det ble ingen innrømmelser fra regjeringens side, svarer Njåstad når Kommunal Rapport spør om hvordan det har gått med hans og Frps forhandlingskrav om ressurskrevende tjenester.

– Vi er selvfølgelig glad for at vi fikk flyttet på 18 milliarder kroner i forslaget til neste års statsbudsjett. Men det foreslåtte kuttet i statens andel i finansieringen av ressurskrevende tjenester fikk vi ikke gjort noe med, medgir han. Njåstad sitter i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.

• Les også: Skuffet over fortsatt kutt i ressurskrevende pleietjenester

Kutter i statlig støtte – igjen

I statsbudsjettet for neste år foreslår Solberg-regjeringen at kommunene får kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter i 2020 til helse- og omsorgstjenester som overskrider 1.430.000 kroner. Det skjer gjennom den såkalte toppfinansieringsordningen.

Dagens innslagspunkt, som utløser statlig støtte, ligger på 1.361.000 kroner (se faktaboksen nederst i saken).

Innslagspunktet for offentlig støtte løftes dermed atter en gang med mer enn lønns- og prisvekst. Ved å gjøre dette, dyttes en regning på 300 millioner kroner over på kommunene.

Dette reagerte KS kraftig på etter at forslaget til neste års statsbudsjett ble lagt fram 7. oktober.

• Les også: KS varsler omkamp om ressurskrevende tjenester

Denne bitre pillen skal sukres med et ekstratilskudd til mindre kommuner som har et stort antall tjenestemottakere. Grensen går ved 3.000 innbyggere.

– Kutt og ikke satsing

Så sent som i starten av november gjorde Helge André Njåstad det klart at han ikke var fornøyd med regjeringens nye kuttforslag. De vil ramme ressurskrevende tjenester hvis ikke kommunene overtar en større andel av kostnadene.

• Les også: Frp-nei til kutt i ressurskrevende tjenester

– Jeg er skuffet over hvordan regjeringen følger opp budsjettavtalen vår fra før sommeren. Frp fikk flertall på tinget for å styrke ordningen, og det regjeringen nå kommer med, er å kutte 300 millioner kroner for så å gi tilbake 30 til de minste kommunene. Det kaller jeg kutt og ikke satsing, sa Njåstad til Kommunal Rapport 9. november.

• Les også: Budsjettkamerater i klinsj om ressurskrevende tjenester

Dukker ikke opp

Frp skulle da gå inn i budsjettforhandlingene med følgende krav:

• Ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester opprettholdes på dagens nivå. Det betyr nei til den foreslåtte innstramningen på 300 millioner kroner.
• Potten med ekstratilskudd til små kommuner opptil 3.000 innbyggere økes fra 30 til 50 millioner kroner.
• Ekstrapotten skal også gjelde for kommuner over 3.000 innbyggere.

Den endelige budsjettavtalen viser at partiet ikke fikk gjennomslag for noen av punktene.

– Det er en del av den politiske hverdagen. Vi visste at vi ikke ville få gjennomslag for alt, men jeg har ikke gitt opp enda, sier Njåstad.

– Vanskeligere å få gjort noe med

Han legger til at han vil prøve å få gjennomslag for noe av kravene i kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling til statsbudsjett. Den skal etter planen legges fram 8. desember.

– Men kuttforslaget på 300 millioner kroner får du vel ikke gjort noe med nå, Njåstad?

– Nei, de 300 millioner er det nok vanskeligere å få gjort noe med. Til det er summen for stor. Da er det nok lettere å få økt potten med ekstratilskudd til de minste kommunene, svarer han.

• Les også: Uverdig kuttforslag for sjette gang