Halverer støtten til lokale klimatiltak

– Dette er trist. Ønsket fra Arendal og mange andre kommuner er at Klimsats-ordningen burde styrkes, sier ordfører Robert Nordli (Ap) i Arendal til Kommunal Rapport.

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å videreføre tilskuddsordningen Klimasats, som opprinnelig var ment å vare i fem år. Men tilskuddsrammen halveres. 

• Les også: Framskrivning: Klimamålet for 2030 nås ikke med utslippskutt alene

Med regjeringens opplegg får Miljødirektoratet 100 millioner kroner å fordele på nye lokale klimatiltak neste år.  

Til sammenligning har direktoratet i år fordelt 250 millioner kroner til 337 prosjekter i 154 kommuner og fylkeskommuner. 

Årets tilskuddsramme var opprinnelig på 182 millioner kroner, men ble økt med 50 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg har direktoratet fordelt 18 millioner kroner, som er frigjort fra prosjekter som er innvilget, men ikke realisert fullt ut. Det opplyser sjefingeniør Kirvil Stoltenberg i Miljødirektoratet til Kommunal Rapport.

Siden Klimasats-ordningen ble etablert i 2016, har direktoratet fordelt om lag 900 millioner kroner til 1.300 lokale og regionale klimatiltak. Søkningen har vært mye større enn rammene. Til sammen har kommuner og fylkeskommuner søkt om 2,3 milliarder kroner til 2.180 prosjekter i perioden 2016-2020.

– Veldig uheldig

– Klimasats er en veldig grei og gunstig ordning for å realisere det grønne skiftet også gjennom kommunal sektor. Det bidrar til innovasjon i samfunnet, initiert fra kommunesektoren. Så lenge det er et behov og det ikke er mangel på fornuftige prosjekter, er det veldig uheldig at støtten reduseres, sier direktør for interessepolitikk Helge Eide i KS til Kommunal Rapport.

Direktør Heidi Sørensen i klimaetaten i Oslo kommune er først og fremst glad for at Klimasats blir videreført.

– Men det svekker klimaarbeidet, både i kommunene og nasjonalt, at beløpet er såpass mye kuttet. Klimasats er et spleiselag mellom stat og kommuner. Nå svekkes dessverre denne dugnaden. Det vil gjøre det mer krevende å nå nasjonale og lokale klimamål, sier hun.

• Les også: Arendal ga Rotevatn råd om klimakutt
• Les også: Klimakur 2030: Kommunene etterlyser mer penger til klimaarbeid

Fjorårets tildeling av Klimasats-midler har blant annet resultert i elektriske busser, utslippsfrie maskiner, systematisk arbeid med klimakrav i innkjøp, veiledning og metodeutvikling for klimabudsjett, klimatiltak innen betong og anleggsarbeid og gjenbruk og sirkulære materialer i bygg, framgår det av budsjettproposisjonen.

Den viser også til at ordningen er følgeevaluert av Menon Economics. Deres konklusjon er at Miljødirektoratets prioriteringer samsvarer godt med Klimasats hovedformål, som er å bidra til reduserte klimautslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Ordningen medvirker også til kompetanseheving og til identifikasjon og realisering av ytterligere klimatiltak.

Å kutte i Klimasats er ikke i samsvar med forslaget til nytt partiprogram, som Høyres programkomité, ledet av distriktsminister Linda Hofstad Helleland, la fram i september. Her tar de til orde for å «øke kommunenes handlingsrom for klima- og miljøtiltak gjennom Klimasats».

– Avhengig av kommunene

Kommunal Rapport har bedt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om en forklaring på hvorfor regjeringen halverer støtten til lokale klimatiltak. Vi har fått følgende svar på epost:

«Klimasats var i utgangspunktet et femårig prosjekt. Vi viderefører likevel nå ordningen utover prøveperioden. Det er riktig at bevilgningene til denne posten isolert sett er noe redusert for neste år. Men samtidig øker regjeringen den totale satsingen på klima- og miljøtiltak med 11,2 milliarder kroner i årets budsjett. Det inkluderer store økninger til en rekke klimatiltak som er viktige for kommuner og fylkeskommuner, blant annet kollektivtrafikk og grønn skipsfart.»

I en pressemelding om budsjettforslaget sier Rotevatn følgende om Klimasats-ordningen:

«Vi er helt avhengige av det lokale klimaarbeidet for å nå de nasjonale klimamålene. Rekordmange kommuner har søkt om penger fra Klimasats i år. Det vitner om stort engasjement i kommunene. Med en videreføring av ordningen vil enda flere kommuner kunne gjennomføre prosjekter som gir klimagassreduksjoner og bidrar til utvikling av klimavennlig teknologi og arbeidsplasser.»

I pressemeldingen heter det videre at vi allerede ser dramatiske klimaendringer på Svalbard og i Arktis, der oppvarmingen skjer raskere enn ellers på kloden. Fra neste år skal også Longyearbyen lokalstyre få mulighet til å søke om støtte til klimatiltak fra Klimasats.

Litt mindre til hurtigbåter

Tilskudd til utvikling av null- og lavutslipps hurtigbåter kommer i tillegg til den ordinære Klimasats-ordningen. Regjeringen vil sette av 80 millioner kroner til dette formålet i 2021. Også det er en nedgang fra i år. Etter en ekstrabevilgning i vår kan Miljødirektoratet fordele 97 millioner kroner til slike prosjekter i år.

Ordningen med tilskudd til klimatilpasning videreføres med 6,4 millioner kroner. Det er samme kronebeløp som i år og følgelig en realnedgang.

Rotevatn skal senere i år legge fram regjeringens klimamelding. Denne skal fortelle hvordan Norge skal nå målet om å halvere utslippene av klimagasser innen 2030. Ifølge utredningen Klimakur 2030 har kommunene en nøkkelrolle i dette arbeidet, som samfunnsutvikler, arealplanlegger, innkjøper og den som håndterer avfallet.

Ifølge regjeringen har budsjettforslaget for 2021 en klar miljøprofil. Bevilgningene til klima og miljøtiltak økes med samlet med 11,2 milliarder kroner, ifølge en pressemelding. Her vises det blant annet til at jernbaneformål tilgodeses med 32 milliarder kroner, som er en økning på 5,4 milliarder kroner.

Andre klima- og miløtiltak i budsjettforslaget:

• 30 millioner kroner til å starte oppryddingen av forurenset sjøbunn i Hammerfest Havn. Massene som fjernes skal deponeres og danne fundament til ny sentrums- og hurtigrutekai og ny fiskerikai.
• 6,5 milliarder kroner til å følge opp belønnings- og byvekstavtalene i 2021. Det er en økning på vel 1 milliard kroner.
• 25 millioner kroner til grønt skipsfartsprograms arbeid med å realisere grønn flåtefornying av lasteskip.
• Flyreiser med null- og lavutslippsteknologi fritas for flypassasjeravgift. Dette skal legge til rette for at Norge kan være i front på slik teknologiutvikling.
• 2,7 milliarder kroner til prosjektet «Langskip» - fangst, transport og lagring av CO₂. Totalt skal det bevilges 16,8 milliarder til dette over ti år.

Artikkelen er oppdatert etter publisering med kommentar fra klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.