Høyere egenandeler og mer rammefinansiering i barnevernet

– Vi er særlig bekymret for de kommunene som har vært mest avhengige av statlige tiltak, sier direktør Helge Eide i KS.

Omleggingen av måten den kommunale barnevernet finansieres på, er en følge av barnevernsreformen som trer i kraft neste år.

Hensikten med reformen er å styrke arbeidet med forebygging og tidlig innsats rettet mot barn og unge, og motvirke omsorgsovertakelser og bruk av institusjonsplasser. Økte egenandeler skal gi kommunene insentiver til å endre sine arbeidsmåter.

Eide understreker at KS støtter retningen i reformen.

– Dette er en ønsket utvikling. Et mer helhetlig ansvar for barnevernet er noe vi har etterlyst, ikke minst av hensyn til barna, sier han.

Satser som varslet

Forslagene i statsbudsjettet er i tråd med kommuneproposisjonen som ble lagt fram i mai.

Konkret innebærer det at egenandelen for én måned i barnevernsinstitusjon øker fra 76.900 til 170.000 kroner. For en plass i spesialisert fosterhjem og beredskapshjem øker egenandelen fra 36.200 til 85.000 kroner i måneden.

Som kompensasjon økes rammetilskudd til kommunene med 1,3 milliarder kroner.

Tilskuddet til øremerkede stillinger i barnevernet fjernes, og pengene – drøyt 800 millioner kroner – overføres til rammetilskuddet. Øremerkingen har vart siden 2011 og utgjorde i fjor over 1.000 stillinger.

50 kommuner får mindre

For noen kommuner vil omleggingen slå uheldig ut. Beregninger KS og Bufdir har gjort, tyder på at ca. 50 kommuner får mindre overføringer til barnevernet neste år. Dette er kommuner som bruker mange og dyre tiltak fra det statlige barnevernet.

Mange av disse er kommuner med store levekårsutfordringer, og som opplever at inntektssystemet slår ut i deres disfavør.

En av dem er Indre Østfold.

– Det er et paradoks at de som vinner på reformen, er de som fra før har mest penger å bruke på forebygging, sa kommunedirektør Georg Smedhus til Kommunal Rapport nylig.

For å dempe de mest krevende utslagene av overgangen, skal halvparten av pengene som overføres fra staten, fordeles etter nøkkelen i inntekstssystemet og halvparten ut fra faktisk bruk av statlige tiltak.

Denne overgangsordningen skal vare i to år.

Ønsker generell styrking

Helge Eide sier at KS ikke har spesifikke krav til en ny regjering og Stortinget om øremerkede midler til ekstra finansiering av barnevernsreformen.

– Men vi har forventninger til at de rødgrønne styrker kommuneøkonomien slik de har lovet. En generell styrking av kommuneøkonomien vil være positivt for alle tjenester, også barnevernet, sier han.