KS-økonom om statsbudsjettet: – Mindre å glede seg over neste år

– Det er vesentlig mindre grunn til å glede seg over neste år for kommunesektoren, sa Eika.

Regjeringen Solberg la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022 tirsdag 12. oktober klokken 10.00. De foreslår at kommunesektoren får en vekst i frie inntekter på 2 milliarder kroner i 2022.

I revidert nasjonalbudsjett i vår ble det kjent at kommunene vil få økte skatteinntekter på 3,2 milliarder kroner i 2021. Disse inntektene videreføres i 2022.

Regjeringen anslår nå at skatteinntektene øker med ytterligere 5,9 milliarder kroner i 2021. Disse inntektene er en engangsinntekt som er med på å styrke kommuneøkonomien i 2021.

Kostnadsvekst

Sjeføkonom Eika viser til at den økte prisveksten i 2021 spiser opp noe av økningen i frie inntekter. Det er økt kostnadsvekst knyttet til byggekostnader og strømpriser som spiser opp 2,5 milliarder kroner av merskatteveksten, ifølge Eika.

– Mens 2021 ser lovende ut vil kommunene reelt sett få mindre inntekter enn det som ble «lovet» i revidert nasjonalbudsjett, oppsummerer Eika.

2021-kroner blir mindre verdt. 

Til Kommunal Rapport sier Eika at prisveksten kan bli noe høyere, men at skatteinntektene også kan komme til å øke enda mer i 2021.

Skjuler variasjon

De gode driftsresultatene i kommunene de siste årene har ført til at antall kommuner i Robek har gått fra 46 i 2013 til 17 ved inngangen til september 2021.

Rune Bye, som er avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, påpeker at de gode resultatene i kommunesektorens samlet overvurderer noe av styrken i kommuneøkonomien ved at sektoren har inntekter i 2020 der utgiftene først påløper i årene senere.

– De gode resultatene skjuler også noe av variasjonen mellom kommuner, sier Bye.

Han trekker fram at en del kommuner har levert dårlige resultater. Noen har også mye gjeld.

– En bekymringsfull utvikling er hva som skjer fremover når Norges Bank øker renten. Det går bra med mye gjeld når renten er lav, men det vil merkes når renten vil øke til et mer normalt nivå, sier Bye.

Han viser til at andelen kommuner som har høyere netto lånegjeld enn driftsinntekter har økt fra 10 til over 30 prosent.