Nyheter
KS varsler omkamp om ressurskrevende tjenester
Regjeringen foreslår å stramme inn toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Det betyr en ekstraregning på 300 millioner kroner til kommunene. Siste ord er ikke sagt, varsler KS.Finansiering av ressurskrevende tjenester
Det er mange som reagerte på innstramningen av toppfinansieringsordningen da forslaget til statsbudsjett for 2021 ble lagt fram. Planen om kutt ble også tema under torsdagens digitalmøte som KS hadde med kommunedirektører og ordførere, sammen med kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).
Kommunene får refundert deler av utgiftene for arbeidet med mennesker som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester. Dette kan gjelde personer med psykisk utviklingshemming, nedsatt funksjonsevne, mennesker med rusmiddelproblemer eller psykiske lidelser.
- Les også: Karin Andersen: – Nå må kommunene kutte
8.140 ressurskrevende brukere
Ifølge tall fra Helsedirektoratet for inneværende år er 8.140 såkalte ressurskrevende brukere omfattet av den statlige refusjonsordningen. Det er omtrent på samme nivå som i fjor.
For 2021 foreslår regjeringen at kommunene får kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter i 2020 til helse- og omsorgstjenester som overskrider 1.430.000 kroner, gjennom toppfinansieringsordningen. Dagens innslagspunkt, som utløser statlig støtte, ligger på 1.361.000 kroner (se faktaboksen nederst i saken).
Mer og mer betales av kommunene
Det spesielle er at innslagspunktet flyttes et godt stykke høyere enn forventet lønnsvekst skulle tilsi – for å spare penger. Hadde regjeringen flyttet grensen utelukkende med den forventede lønnsveksten, vil «triggerpunktet» for statlig kostnadsrefusjon ligget ved 1.384.000 kroner. Nå foreslås den altså økt med 46.000 kroner utover forventet lønnsvekst.
Det er ikke første gang det skjer.
Tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra juni i år viser at innslagspunktet for når kommunene får kompensert sine utgifter, er blitt flyttet oppover i flere år – utover den sedvanlige lønnsjusteringen.
I statsbudsjettene for 2016, 2017 og 2018 ble det vedtatt å øke innslagspunktet med henholdsvis 10.000, 50.000 og 50.000 kroner utover lønnsjusteringen. I årets budsjett ble innslagspunktet, som utløser refusjon fra toppfinansieringsordningen, atter en gang økt med 50.000 kroner ut over lønnsutviklingen.
- Les også: Må ta mer av regningen for tunge brukere
Ekstraregning på 300 millioner
Resultatet av det, under forutsetning av at forslaget i neste års statsbudsjett blir vedtatt, er en økning i kommunale utgifter på rundt 300 millioner. Eller slik interessepolitisk direktør Helge Eide i KS uttrykte det under det digitale toppmøtet om statsbudsjettet:
– Regjeringen flytter med dette en større del av regningen over til kommunene.
Bevisst innstramning
Kommunalminister Nikolai Astrup (H) var under digitale toppmøtet tydelig på at denne innstramningen er ønsket av regjeringen.
Bakgrunnen er at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester har økt betydelig i omfang siden den ble innført i 2004, både i antall mennesker som har behov for slike tjenester og i samlede utbetalinger til kommunene.
Mens det i 2004 ble brukt rundt 1 milliard kroner, ligger utbetalingene 17 år senere på over 11 milliarder, viser tall fra forslaget til statsbudsjett.
Ekstra tilskudd til små kommuner
Den «bitre pillen», økte kommunale utgifter på 300 millioner kroner, sukres med et ekstratilskudd til mindre kommuner som har et stort antall tjenestemottakere. Grensen går ved 3.000 innbyggere.
Den foreslåtte potten er på 30 millioner kroner og et resultat av budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og Solberg-regjeringen på forsommeren. Stortinget anmodet deretter regjeringen å sørge for en egen tilskuddsordning for de minste kommunene da kommuneproposisjonen for 2021 ble behandlet.
– Kjempeutfordring
Ordfører Kari Anne Sand (Sp) i Kongsberg var én av flere som tok opp saken under digitalmøtet om statsbudsjettet torsdag.
– Utgiftene for ressurskrevende tjenester er en kjempeutfordring, ikke bare for oss, men en rekke andre kommuner. Det blir økonomisk krevende med et høyere innslagspunkt fordi det legger en større andel av kostnadene over på oss.
KS-leder Bjørn Arild Gram kommenterte kort og lovet:
– KS kommer til å følge opp saken!