Litt mer til flom og skredsikring: – Som en kopp vann i Mjøsa

Solberg-regjeringen foreslår å styrke NVEs arbeid med flom- og skredsikring med 60 millioner kroner. Totalt settes det av 660 millioner kroner til dette i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Det er altfor lite, mener både KS og ingeniørforeningene NITO og RIF.

– Det er isolert sett positivt med en svak økning. Men det er ikke i nærheten av det reelle behovet, som er godt dokumentert, sier direktør for samfunn, velferd og demokrati Helge Eide i KS.

Sammen med Røde Kors har KS tatt til orde for en nasjonal plan for klimatilpasning. Dette bør være en del av den påtroppende regjeringens politiske plattform, mener de to organisasjonene.

– Statsbudsjettet har ingen plan for klimatilpasning. Dette står på vår ønskeliste til den nye regjeringen. Vi håper de griper fatt i det, sier Eide.

Administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er misfornøyd med Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Behov for 85 milliarder

– Vi har en klar forventning om at Stortinget tar grep og kraftig øker bevilgningen til å sikre folks hus og hjem mot mer ekstremvær i årene som kommer. Regjeringens forslag om å øke flom- og skredbevilgningene med kun 60 millioner kroner er som en kopp vann i Mjøsa i forhold til det store behovet som NVE selv har kartlagt, sier hun i en pressemelding.

Hun viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) selv mener det er behov for 85 milliarder kroner for å sikre eksisterende bebyggelse mot alvorlige flommer og skred.

Regjeringen legger opp til en ekstra bevilgning på 150 millioner til krise- og hastetiltak, men RIF mener det også burde vært satt av ekstra midler til forebygging. 

– Ekstremvær er og blir dessverre den nye normalen. Vi har allerede sett flere alvorlige ras- og skredhendelser de siste årene, sist med den tragiske ulykken på Gjerdrum hvor ti personer omkom. Her har ekspertutvalget som har gransket ulykken pekt på den våte og uvanlig milde høsten 2020 som utløsende faktor for skredet, i tillegg til erosjon og manglende sikring, sier Hansteen.

Også visepresident Kjetil E. Lein i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) er misfornøyd med bevilgningene til å forebygge naturskade.

– Jeg lurer på når det skal komme et statsbudsjett med bevilgninger som monner på dette området. Vi har i årevis fått servert rapporter og nyhetsoppslag om investeringsbehov, om risiko og om varmere og våtere klima. Det slås kontinuerlig alarm, og likevel bevilges kun det som i denne sammenhengen dessverre kan omtales som småpenger, sier han i en pressemelding.