Møtte statsråden om budsjettet: –Det er et veldig press på kommunale tjenester

Stormøte kaller KS det når kommunalministeren kommer til KS-huset og legger fram budsjettet eller kommuneproposisjonen. Fredag ettermiddag var det altså kommuneopplegget i statsbudsjettet som ble streamet direkte på KS-sine sider med kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

KS-leder Gunn Marit Helgesen (H) mener det er vanskelig å formidle at et så stort tall 6,4 milliarder i inntektsvekst i frie inntekter likevel betyr stram kommuneøkonomi. 

– For det er dét det gjør. Det er et veldig press på kommunale tjenester. Det sier kommunene til oss, og det er budskapet vi må formidle videre til stat og storting, sier hun.

Flyktninger

Satsingen på prosjektet Menn i helse skaleres ned i dette budsjettet. Det er et eksempel på småkutt som Helgesen synes er leit.

– Det er et lite tiltak, men det har stor effekt. Rundt 1000 menn har gått fra Nav til å bli helsearbeidere. Vi trenger jo hender i helsesektoren, så det blir feil signal å sende, synes hun.

Flyktningene fortsetter å strømme til Norge, hovedsakelig fra Ukraina. 35.000 kom i 2022, og det forventes minst like mange i år og neste år. Helgesen frykter at statsbudsjettet ikke tar nok hensyn til hva dette koster for kommunene. 

– Med så mange flyktninger som skal ha bolig og tjenester så er vi redd for at de tallene ikke holder, sier Helgesen.

KS ser også at regionale forskningsfond nulles helt ut, og mener det reduserer fylkeskommunens betydning som regional utviklingsaktør.

De frivillige små

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik la i stormøtet vekt på at kommunene er godt rusta til å møte det nye året. De har penger på bok, og 7,3 milliarder mer å rutte med enn først antatt i revidert budsjett. Det skyldes at skatteveksten er større enn antatt, og kostnadsveksten lavere enn antatt.

– Dermed har man en bedre inngang til 2024 enn man hadde regnet med, sa Gjelsvik.

Han sa også at regjeringen hadde begynt å rydde opp etter Solberg-regjeringen med å fjerne det graderte basistilskuddet. Basistilskuddet ble gradert for å straffe de småkommunene som ikke ville slå seg sammen, de såkalte frivillige små.

– Dette skal vi rette opp når vi går igjennom inntektssystemet, men allerede i dette budsjettet bruker vi 100 millioner for å starte på den utjevningen, sa Gjelsvik.