Opptil 2,4 milliarder mer til kommunesektoren i 2022

– Selv om statens handlingsrom kommer til å bli mindre i årene framover, er regjeringen opptatt av å prioritere kommuneøkonomi, understreker kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i et intervju med Kommunal Rapport.

– Det fordi kommunene har en så avgjørende rolle i å sikre gode tjenester til innbyggerne i hverdagen. Derfor legger vi opp til en fortsatt vekst på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner, legger han til.

Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2021 (deflator) anslås i Kommuneproposisjonen til 2,7 prosent. Det er det samme anslaget som i det salderte statsbudsjettet.

Det samme som i 2021

Det nevnte spennet er dermed det samme som det i kommuneproposisjonen for inneværende år. Også der var det snakk om en realvekst i de frie inntektene for den samlede kommunesektoren på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner.

Det endte til slutt med en faktisk økning på 2 milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for 2021.

• Les også:Kommunene får 7,3 milliarder kroner mer i koronastøtte
  

Siden Solberg-regjeringen overtok «styringsroret» i 2013, er kommunesektorens frie inntekter blitt økt med rundt 35 milliarder kroner, påpeker Nikolai Astrup.

– Kommunene har de siste årene hatt sterk inntektsvekst, noe som har ført til solide resultater for sektoren, mener kommunalministeren og viser til at kommunesektoren under ett avsluttet koronaåret 2020 med et netto driftsresultat på 3 prosent.

Mye tyder imidlertid på at det solide driftsresultatet er «dopet» av statlige koronaoverføringer, slik Kommunal Rapport skrev i midten av mars i år.

– Betydelig større handlingsrom

Astrup mener at det er viktig å merke seg at revidert nasjonalbudsjett (RNB) anslår at skatteinntektene trolig blir 3,2 milliarder kroner høyere enn det som ble lagt til grunn til statsbudsjettet for 2021 som ble lagt fram i oktober i fjor.

• Les også:Revidert nasjonalbudsjett med nye koronamilliarder

– Samlet sett blir dette et opplegg som vil gi kommunesektoren et betydelig større handlingsrom enn først antatt. Det vil gjøre det mulig for kommunene og fylkeskommunene å videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne, er statsråden sikker på.

Ressurskrevende tjenester

Små kommuner med færre enn 3.200 innbyggere, som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende pleietjenester, vil også framover få den økonomiske hjelpen de trenger. Støtteordningen videreføres nemlig.

Pengene fordeles imidlertid ikke gjennom skjønnsmidlene som i 2021, men gis som tilleggskompensasjon etter faste kriterier, forteller Astrup på spørsmål fra Kommunal Rapport.

Tilleggskompensasjon gis til kommuner som fyller følgende kriterier:

• de har høye utgifter/egenandeler per innbygger
• de har mindre enn 3.200 innbyggere
• de har hatt mindre enn 120 prosent i skatteinntekter de siste tre år (av landsgjennomsnittet).

Kompensasjonen utgjør 80 prosent av egenandelene per innbygger over terskelverdien. Anslaget for denne terskelverdien oppgis i statsbudsjettet for 2022.

Denne ekstraordinære kompensasjonen (for noen små kommuner) kommer i tillegg til den ordinære toppfinansieringsordningen.

• Les også: KS varsler omkamp om ressurskrevende tjenester

Under forhandlingene om inneværende statsbudsjett ble Fremskrittspartiet og de tre regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF enige om å øke den økonomiske støtten til små kommuner som har særskilt høye utgifter for ressurskrevende tjenester. Potten for 2021 er på 55 millioner kroner og gjelder altså kommuner med færre enn 3.200 innbyggere med høye utgifter/egenandeler per innbygger.

I tillegg foreslo de fire partiene at regjeringen utarbeider en «mer treffsikker måte for tilskudd til de minste kommunene med størst behov for ressurskrevende tjenester» i kommuneproposisjonen for 2022.

Det skjer altså nå, ved at pengene fra denne ordningen utbetales som tilleggskompensasjon.

Barnevern og rammetilskuddet

Kommunalministeren varsler også en endring i finansieringen av barnevernet, eller rettere sagt fra hvilken «pott» i kommuneopplegget pengene kommer fra.

I statsbudsjettet for 2022 i oktober vil regjeringen foreslå å innlemme tilskuddet til stillinger i det kommunale barnevernet i rammetilskuddet til kommunene, opplyser Astrup.

Tilskuddet utgjør 820 millioner kroner i 2021 og dekker litt over 1.000 årsverk i den kommunale barnevernstjenesten.

• Les også:Brukte mindre på barnevern under koronakrisen