11 kommuner har fått gnist til å tenke nytt

Åseral, Lom, Vanylven, Sortland, Suldal, Nome, Sogndal/Luster/Aurland, Nore og Uvdal og Skjervøy har nå fått ny kompetanse, nye metoder og nye verktøy til å snu utfordringer til muligheter. 

Dette har de fått gjennom innovasjonsprogrammet Gnist, som Doga og Nordic Edge står bak. Programmet er for kommuner som vil jobbe på nye måter med steds- og næringsutvikling. 

Radikalt annerledes

I Lom ønsket kommunen innspill til å skape et mer mangfoldig boligtilbud.

Gnist-hjelperne har her kommet opp med et boligfelt bygd rundt tun, der beboerne dyrker egen økologisk mat, med fellesarealer, torg og mikrohusbebyggelse for sesongbeboere. 

Hjelperne har også kommet opp med strategier for hvordan kommunen kan jobbe videre med ideene. 

Åshild Myhre Amundsen, næringssjef i Lom, sier til Doga at det med «å tørre å stå i utfordringen» er noe av det viktigste de tar med seg fra Gnist-prosessen.

– Det har vært utrolig nyttig og lærerikt. Vi gleder oss til å jobbe videre med resultatet, som nok ville ha sett radikalt annerledes ut dersom vi ikke hadde blitt en Gnist-kommune, konstaterer Amundsen.

Utløsende faktor

Sortland har tatt for seg området mellom hav og land. Gnisterne har designet en blå havnepromenade med en rekke store og mindre møteplasser.

Ideene til møteplassene er kommet fra en samskapingsprosess med workshops og modellverksted. Resultatet har blitt en 3 meter lang fysisk modell som kan kobles til et digitalt verktøy som kan skape gnist hos innbyggerne til å skape «landets kuleste, fineste og mest unike havnefront».

– Deltakelsen i Gnist vært en utløsende faktor for å få ting til å skje. Etter mange års arbeid har vi klart å gå fra ord til handling på veldig kort tid. Vi har bygget eierskap og engasjement som skal til for å drive sentrumsutviklingen fremover sammen med alle gode krefter i kommunen, sier kommunearkitekt Kristine Røiri i Sortland.

Kvinnovasjon

Nore og Uvdal ønsker å tiltrekke seg flere kvinner. Gjennom intervjuer og workshoper har prosjektet tatt for seg hvorfor det er for få kvinner som vil bli i kommunen. Svaret er at det kan være vanskelig å være annerledes der, vanskelig å komme med nye ideer og å gjøre ting på en annen måte, at ressurspersoner blir brukt opp, og at det er mangel på sosiale møteplasser og attraktivt sentrum. 

Prosjektet foreslår tre tiltak – eller «generatorer»:

1. Kvinnovasjon som tar tak i kultur, holdninger og verdier.
2. Kvinneurbanisme som tar tak i steds- og sentrumsutvikling.
3. Kommunegenerator som tar tak i hvordan prosesser og tjenester er strukturert og jobber med organisasjonsutvikling i kommunen.

Gnist-hjelperne anbefaler kommunen å jobbe både mot heltidsbeboere og deltidsbeboere.

Drop-in folkemøter

I turistbygdene Sogndal, Luster og Aurland er det gjennomført drop-in-folkemøter. Kommunene fikk gjennom dette innspill fra 17 prosent av innbyggerne. Oppsummert er parkering en utfordring i alle bygdene. Planen videre er å teste ulike parkeringsløsninger, alternativer til offentlig transport og finansieringsløsning for lokal stedsutvikling.

Åseral ønsket gjennom Gnist å få innspill til hvordan skape et mer bærekraftig hytteliv i framtida i et allerede eksisterende hyttefelt. Arbeidet har resultert i en visjon om at det skal være enkelt for fremtidens hytteeiere å ta bærekraftige og riktige valg, det skal være flere brukere per hytte, hyttene skal brukes hele året, og naturmangfoldet i området skal forbedres.

Skipstunnel ikke nok

Suldal har fått hjelp gjennom Gnist-prosjektet til å finne ut hvordan skape ringvirkninger ved store industriutbygginger og bolyst i kommunen. Kommunen blir anbefalt å lage et aktørkart som kartlegger hele verdikjeden knyttet til store industriplaner. Dette for å styrke lokalt næringsliv.

Prosjektet anbefaler også kommunen å opprette et bolystfond som også industriaktørene tar del i, samt å lage en beredskapsplan for eventuell hurtig befolkningsvekst.

Vanylven har fått hjelp til å se eventuelle ringvirkninger av bygging av en skipstunnel gjennom Stad. Prosessen oppsummerer med at tiltak bør basere seg på faktiske behov og ta vare og utvikle det som allerede er i kommunen.

«Stad skipstunnel er nok ikke løsningen som alene vil løse Vanylvens demografiske utfordring med nedgang i folketall og alderssammensetning. Tilbakemeldingene fra virkemiddelapparatet og fylkeskommunene tilsier at økt verdiskaping i kommunen generert av skipstunnelen er en bonus som man nødvendigvis ikke skal regne med», står det i sluttrapporten fra prosjektet.

Felles merkevare

Nome kommune ønsket å utforske scenarioer rundt mulig, framtidig gruvedrift. Sammen med kommunen og innbyggerne har Gnist-prosjektet sett for seg to forskjellige scenarioer for Nome i år 2040: med og uten gruvedrift.

Hvordan skaper vi en ledende arktisk havromsklynge på 70° nord? ønsket Skjervøy å få svar på gjennom Gnist. Kommunen får råd om å lage en felles merkevare som vekker følelser. Merkevaren kan brukes ved boligsalg, markedsføring, ledige stillinger, for arrangementer og besøkende.

Det bør også lages en digital strategi og moderne fellesområder. Bærekraftig innovasjon er stikkord for havne- og industriområder.