90.000 mennesker bor på kvikkleire

16. september i år gikk det et kvikkleireras i Nittedal. Raset i Nittedal er det siste i rekken av flere kvikkleireras i Norge. Fortsatt er over 60 beboere i rasområdet evakuert.

I Kommunal Rapports papirutgave denne uka kan du lese om hvordan kommunen håndterer bekymrede naboer, sikringsarbeidet og kostnadene som følger med.

– Trygt

De mest kjente kvikkleireskredene i nyere tid er Rissaskredet i 1978, Kattmarka i Namsos i 2009, Lyngen i 2010 og Byneset i Trondheim i 2011.

Skjer slike ras i områder med bebyggelse, er det stor fare for tap av menneskeliv og store materielle verdier.

Men å bo og bygge på kvikkleire er ikke farlig i seg selv.

– Det er stort sett helt trygt å bo på kvikkleire. Kvikkleire er i utgangspunktet like fast som annen leire. Det er først når den blir overbelastet at den kollapser og blir mer eller mindre flytende, sier Toril Wiig, senioringeniør i geoteknikk ved skred- og vassdragsavdelingen i NVE.

Per i dag er det registrert 2.385 kvikkleiresoner i til sammen 112 kommuner. Cirka 90.000 mennesker bor innenfor disse sonene, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Dokumentasjon

Planlegges det bygging på kvikkleire, er det nødvendig å dokumentere at det er tilstrekkelig sikkert. Det går også an å gjøre sikringstiltak for å sørge for tilstrekkelig sikkerhet.

Kravene til sikker byggegrunn er gitt i plan- og bygningsloven, mens akseptabelt sikkerhetsnivå er gitt i byggteknisk forskrift, Tek 17, med tilhørende veiledning.

NVE har også gitt ut en veileder (NVE 7/2014) for hvordan vurdere sikkerhet mot kvikkleireskred ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper.

– Hva må kommuner gjøre dersom de planlegger bygging på kvikkleire?

– Kommunene som planmyndighet, må sørge for at alle arealplaner og byggesaker er tilstrekkelig opplyst før det kan fattes vedtak eller gis byggetillatelse. Med tanke på utredning av fare for kvikkleireskred, vil det i prinsippet si at de må se til at det foreligger utredninger og kvalitetssikring av utredninger. Disse skal dokumentere at sikkerhetskravene er ivaretatt, sier Wiig.

• Les også: Krevde 17 millioner av kommunen – fikk null
• Les også: Får ikke bygge i rasområde

Må bruke fagkyndige

Utredningene må være utført av fagkyndig geoteknisk foretak med erfaring fra slike oppdrag, og bør følge gjeldende NVE-veileder 7/2014, ifølge Wiig.

– Hva må til for at bygging i kvikkleireområder blir stoppet?

– Dersom det ikke kan dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet, kan ikke byggetiltak gjennomføres, sier Wiig.

– Hva kan kommunene gjøre for å forebygge kvikkleireskred?

– De må sørge for at alle arealplaner og byggesaker i aktsomhetsområder utredes med tanke på sikkerhet for kvikkleireskred. Aktsomhetsområdene bør legges inn på kommuneplanene med tilhørende bestemmelser om krav til utredning.

Wiig oppfordrer kommuner til å føre tilsyn med kjente kvikkleireområder hvor erosjon i bekker og vassdrag kan påvirke sikkerheten.

– Søk råd

Wiig anbefaler kommuner om å søke råd hos NVE ved behov.

– Kommunen bør også påse at det gjøres tilstrekkelig utredninger for tiltak som innebærer store masseflyttinger, ikke bare for byggetiltak.

– Må kommunene ta noen ekstra forholdsregler med tanke på klimaendringer?

– Klimaendringene har liten direkte effekt på risiko for kvikkleireskred. Men i kvikkleireområder hvor erosjon kan initiere større områdeskred, er det grunn til å følge med på hva økt vannføring kan medføre, sier Wiig.