Etterlyser ny fjellov: – Vi hører ingenting

Engerdal

– Jeg er ikke overrasket, men veldig skuffet, sier ordfører Terje Langfloen (Samlingslista).

I siste halvdel av mars i år sendte kommunen og Engerdal fjellstyre felles brev til landbruksminister Sandra Borch (Sp) hvor de uttrykte bekymring for at arbeidet med ny fjellov trekker ut i tid. De ba om at departementet snart måtte legge fram lovforslaget til behandling i Stortinget.

Fem måneder senere dumpet svaret ned i postboksen til ordfører Langfloen. Det var kortfattet: «Vi takker for innspillet. Det er foreløpig for tidlig å kunne si noe nærmere om når et eventuelt lovforslag vil kunne oversendes Stortinget».

– Vi har invitert landbruksminister Sandra Borch hit for å sette lys på de utfordringene vi har med fastsettelse av festeavgifter og prøve å få litt fortgang i arbeidet med fjelloven. Vi hører egentlig ingenting. Vi har noen lokale hedmarksrepresentanter på Stortinget som vi bruker, men det går trått, erkjenner Langfloen.

Stor statsallmenning

Ordførerens navn er å finne på en bauta like ved den ubemannede Cirkle K-stasjonen på andre siden av veien for kommunehuset. Bautaen ble reist i forbindelse med tusenårsskiftet, og på to plaketter listes navnene på stedets innbyggere opp da kalenderen viste 1. januar år 2000. 

Det året bodde det 1.580 personer i Engerdal kommune.

Siden den gang har folketallet sakte, men sikkert gått nedover, unntatt de siste årene hvor det har krøpet litt opp til dagens 1.317. Det betyr at hver innbygger i snitt har 1 kvadratkilometer å boltre seg på.

Næringsgrunnlaget er skrint. Akkurat nå kan du få jobb i Engerdal om du er bilmekaniker eller kan jobbe i kommunal barnehage. Kommunen er blant dem som i stillingsannonser gjerne beskrives som et sted «med rike muligheter for jakt, fiske og friluftsliv».

Naturressursene er viktige både historisk og som næringsgrunnlag i dagens bygdesamfunn. Det spesielle i Engerdal er at nesten 85 prosent av kommunens areal er statsallmenning. 

Det betyr at staten er formell grunneier, men at grunneierretten er sterkt begrenset av retten de bosatte på statsallmenningen har til å bruke området til landbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv. Statsallmenningen utgjør 1,8 millioner dekar og er dermed landets største.

Det produktive skogarealet er på nesten en halv million dekar, og her ligger også ett av de største stridsspørsmålene. Lovutvalget som la fram forslaget til ny fjellov, delte seg i to. Flertallet mente at fjellstyrene skulle få overta forvaltningsansvaret og inntektene fra skogsdriften i statsallmenninger med såkalt virkesrett. 

Virkesrett er retten visse landbrukseiendommer har til å ta ut skog (materialer og ved) fra allmenningen til eget bruk. Mindretallet ville videreføre dagens ordning hvor Statskog forvalter skogen og får inntektene fra trevirke som blir solgt i markedet.

Fjellstyret bedre skikket

Halvor Hansson sitter i fjellstyret i Engerdal. Han driver gård med 20 melkekyr og dyrker fôr på 300 dekar jord.

– Jeg ser på ny fjellov som en sjelden mulighet til å motvirke sentralisering og overføre forvaltningen av lokale ressurser til lokalt nivå. Det er god distriktspolitikk. Det å komme opp med en ny fjellov som flytter mest mulig av forvaltningen over til lokalt nivå, er helt i tråd med det regjeringspartiene gikk til valg på, sier Hansson.

Han er ikke er fornøyd med hvordan skogen blir forvaltet nå, og er kritisk til hvordan Statskog har operert i kommunen.

– Det er veldig mange hensyn man må ta når man driver i fjellskogen her. Jeg mener at når man skal finne en god balanse mellom disse hensynene, vil et lokalt organ som fjellstyret være mye bedre skikket enn Statskog, sier Hansson.

Han mener at da Statskog ble omdannet til et statsforetak i 1993, ble det også en voldsom sentralisering i Statskog. Dette førte etter hans mening til at arbeidsplasser innenfor skogbruket forsvant ut av kommunen, og fagfolkene havnet på Statskogs kontorer i Namsos og på Elverum.

Reidar Åsgård har vært ordfører for Arbeiderpartiet i Engerdal i en årrekke. Nå er han ute av politikken, med unntak av at han er nestleder i fjellstyret. Han mener Stortingets krav om at Statskog skal levere overskudd er en del av problemet.

– Vi er uenig med Statskog når de, slik vi ser det, går løs på indrefileten av skogområder for å få det til å gå rundt økonomisk. De velger fin, salgbar skog som ligger veinært, mens det som ikke er fullt så drivverdig, kommer i klasse to. De som har virkesrett, ønsker å ta ut tømmer som er noenlunde i nærheten av gårdsbrukene sine. Så der kolliderer de interessene noe med Statskogs interesser. Dessuten kolliderer det en del fordi Statskog har en avstandsbetrakting på det hele. De har litt vanskeligheter med å skjønne at vi er interessert i at det skal være trivselskogarealer i nærheten av bebyggelsen og de som driver landbruk. Det er ikke bare å flå ned alt der, sier Åsgård.

Kommunikasjonssjef Trond Gunnar Skillingstad i Statskog skriver i en e-post at Statskog har spesialkompetanse på bærekraftig skogsdrift og jobber for å sikre miljømessige og økonomiske verdier i skogen. Han tror en oppsplitting av dette fag- og forvaltningsmiljøet, for eksempel ved å overføre skogsdriften til fjellstyrer, kan redusere økonomisk og miljømessig bærekraft.

Om virkesretten mener Skillingstad at Statskog følger loven og de etablerte bruksrettsreglene.

– Om noen mener noe annet, må de gjerne ta det opp med oss direkte, skriver Skillingstad.

– Ulik situasjonsforståelse

Som Hansson mener Åsgård at det har vært en sentralisering, og at antall arbeidsplasser i skogbruket har gått ned. Tilbake på 1960-tallet mener han det vinterstid jobbet rundt 200 skogsarbeidere i statsallmenningen. Mange kom til Engerdal og bosatte seg der. Andre var sesongarbeidere og fylte arbeidskraftbehovet som bygdas folk ikke selv klarte å dekke. 

Nå har Statskog igjen et par lokale kontorarbeidere uten særlig med fullmakter, ifølge Åsgård og Hansson.

– Dette er en kamp om de lokale kronene og den lokale verdiskapingen, sier Åsgård.

Fjellstyret og ordføreren mener en hogst som genererer overskudd, vil ha langt mer å bety for inntektene til fjellstyret og lokale arbeidsplasser enn det relativt marginale skogbruket vil ha å si for inntektsstrømmen i Statskog.

– Det er litt ulik situasjonsforståelse og utfordringer med dialogen innimellom, sier Langfloen.

Skillingstad i Statskog peker på at Statskog har tatt initiativ og gjennomført samtaler med Engerdal kommune.

– Kommunikasjonen mellom kommunen og Statskog kan bli bedre. Det er viktig for å forstå hverandres roller og utgangspunkt og rydde misforståelser av veien. Så får man heller være enige om å være uenige på visse områder, skriver Skillingstad.

Det er ikke bare forvaltningen og inntektene fra skogen som skaper frustrasjon. Også fastsettelse av festeavgifter er noe man ønsker at fjellstyret skal ta hånd om. 

I brevet Engerdal kommune og fjellstyret sendte Landbruksdepartementet i mars ber de om at den lokale forankringen styrkes i det nye forslaget til fjellov. Dette kan blant annet skje ved fastsetting av festeavgifter for næringstomter.

Nå er det Statskog som fastsetter festeavgiftene, men i Engerdal mener man at Statskog setter festeavgiftene for høyt, slik at det blir et problem for næringsdrivende.

Skillingstad skriver at det ikke alltid er like lett å fastsette riktig eiendomsverdi, men at i nær sagt alle tilfeller blir festere og Statskog enige.

Vil ikke svare

De tre engerdølene har håp om at en statsråd fra Senterpartiet i Landbruksdepartementet kan hjelpe dem med å få innført en ny fjellov som gir større lokal innflytelse over utmarksressursene, men de tror ikke veien framover er problemfri.

– Jo lengre tid det går fra utvalgsjobben ble gjort til den reelle politiske behandlingen skjer, jo større sjanse er det for at de politikerne som gjør sluttbehandlingen føler seg ganske frislupne målt opp mot de dokumentene de har fått opp i hendene. Vi behøver ikke måle ut noen partipolitiske prioriteringer, men det er helt på det rene at det er partipolitiske oppfatninger om hva som er bra og mindre bra i det lovutvalgsdokumentet, sier Åsgård.

Han tror også landbruksministeren har havnet i et krysspress som følge av at hun som statsråd også er generalforsamling for Statskog.

Kommunal Rapport har bedt om et intervju med landbruksministeren, men svaret fra presseavdelingen er at det er «ikke rom for et intervju med statsråd Sandra Borch vedrørende oppfølgingen av NOU-en fra 2018».