Nye partnerskap vokser fram i ferske boligområder

ARENDAL

Hvordan kan man sikre at nye nabolag får sosiale møteplasser, og lokaler til startups og kunstnere? Forsker Gro Sandkjær Hanssen ved NIBR mener en helt ny type partnerskapsavtale er i ferd med å vokse fram; en type avtale som sikrer at utbyggerne ikke bygger ut hver eneste kvadratmeter til leiligheter eller dyre lokaler.

Hun trekker fram utbygging av det gamle Siemens-området i Bjerke bydel i Oslo som et godt eksempel. Det tar tre til ti år å få omregulert et område fra industri til boligområde. I mellomtiden har Stor-Oslo Eiendom, som har kjøpt området, bestemt seg for at eiendommen skal brukes.

Siemens gamle hovedkvarter, kalt «Startblokka», har møtelokaler for lag og foreninger og lokaler for nystartede bedrifter. Bydelen har flyttet NAV-kontoret dit, forfattere har skrivestue og kunstnere har verksteder. Startblokka er et samarbeidsprosjekt mellom bydelen og eiendomsselskapet.

Områdemodning

– Vi ønsker en områdemodning, og tar tak i levekårsutfordringene i bydelen, sier markedssjef Marit Elisabeth Jensen i Stor-Oslo Eiendom. 

Modningen regner de med vil gi frukter ved at området blir populært og kjent. Håpet er at det vil gjøre de framtidige leilighetene mer attraktive.

Forsker Sandkjær mener dette er måten å gjøre det på når nye nabolag skal etableres, enten det bygges nytt eller gamle områder transformeres.

Men hva skjer når markedsverdien har økt, lokalene kan selges og gi penger i kassa for utbygger?

– Vi hadde tenkt at Startblokka skulle være midlertidig, men det er et sterkt ønske i befolkningen at det blir permanent, og det skal det bli. Vi jobber nå med å avklare eierskap til blokka, som blir en allmenning, sier Jensen.

Spleiser på utgiftene

Forsker Sandkjær Hanssen mener det viktig for kommuner og bydeler at de ikke må bære hele kostnadene for driften av et slikt grendehus eller møteplass.

– Dette er ikke lovpålagt, og er dermed lett å stryke av budsjettet for kommunene. Men det er så viktig med møteplasser i nye nabolag, så de ikke bli helt døde. Ved å dele utgiftene med utbygger slik som det gjøres her, sikres et slikt tilbud, sier hun.

Hun mener også at det er viktig med en koordinator som styrer lokalene og gjør området kjent, og ordner med utleie og den slags. I tilfelle Startblokka spleiser bydelen og utbygger på dette.

Gir tilbake

– Vi sørger også for at de som er i Startblokka gir noe tilbake. De får leie lokalene billig, men kunstneren har for eksempel holdt et kurs i krokitegning, og forfatteren har hatt skrivekurs. Fem prosent av husleien settes av i et fond der folk i nabolaget med nye ideer til aktiviteter kan søke om tilskudd. Dermed skjer det stadig noe nytt, sier Jensen.

Stor-Oslo Eiendom driver ikke med veldedighet. Modellen på Linderud er økonomisk bærekraftig, minus litt strømstøtte som ytes i disse dager. Modellen skal de nå videreføre til i andre byer rundt Oslo. Fredrikstad, med Trosvikstranda, en bydel med levekårsutfordringer, står for tur.

– Jeg vil si til kommuner som skal byutvikle eller bygge nye nabolag at de bør se på denne modellen. Her får de mye for liten økonomisk innsats. Og både utbygger, folk og kommunen vinner på det, sier forskeren.