Nyheter

– Hovedmålet i stortingsmeldingen er friskt, mener direktør Marit Mellingen ved Distriktssenteret.
– Hovedmålet i stortingsmeldingen er friskt, mener direktør Marit Mellingen ved Distriktssenteret.

Økning av folketall: Dette må kommunene gjøre

For å få til befolkningsøkning i distriktene, må det mer til enn arbeidsplasser og boliger. Suksesskriterier er blant annet å tenke langsiktig og å investere i barn og unge, mener Distriktssenteret.

Publisert Sist oppdatert

Folketallet skal øke i distriktskommunene. Det slås fast i stortingsmeldingen «Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida», som kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) lanserte mellom grønne bakker og vakre fjell i Gloppen denne uka.

– Hovedmålet i stortingsmeldingen er friskt. Det er en ambisiøs målsetting som vil kreve betydelig innsats, sier direktøren ved Distriktssenteret, Marit Lofnes Mellingen.

Distriktssenteret er et nasjonalt kompetansesenter for å utvikle og styrke distriktene.

Mellingen mener regjeringen i meldingen holder fast på å opprettholde bosettingsmønsteret, mens den er hakket hvassere enn den forrige og mer ambisiøs når målet er å øke folketallet i distriktene.

– Vi har et boligmarked som ikke fungerer av seg selv uten å stimulere det på ulike måter, mener Distriktssenteret.

– Stabilisere og bremse

Framskrivinger viser at omtrent 40 prosent av kommunene forventes å ha stabilt eller fallende folketall fram mot 2050.

Gloppen hadde for fem år siden 5.650 innbyggere. I 2050 er forventet antall innbyggere redusert med 58, ifølge SSB.

Et det realistisk at folketallet vil øke i distriktene?

– Det finnes eksempel på kommuner som har positiv utvikling. Det handler om å stabilisere og bremse en nasjonal trend og legge til rette for at flere som bor i byer kan ta gode og opplyste valg om kvaliteter ved å bo i distriktskommuner, sier Mellingen.

Hun mener det er mer som må til enn tilgangen på arbeidsplasser og et blomstrende næringsliv, og peker på tilgangen på boliger.

– Det må et løft til fordi tilgangen på leie- og eieboliger er for knapp. Vi har et boligmarked som ikke fungerer av seg selv uten å stimulere det på ulike måter, sier Mellingen.

Hun mener at det at eldre skal bo lenger hjemme, påvirker distriktskommunene ekstra.

– I byene er det vanlig å flytte fra hus til leilighet. Det er ikke alltid så lett i distriktene.

«Vi vil vurdere om en større del av lånene fra Husbanken skal gå til boligbygging i distriktskommuner, særlig i de minst sentrale kommunene», sa Gjelsvik da han presenterte distriktsmeldingen.

– Er det dette som må til for at det skal bygges annet enn luftslott i distriktene?

– Det som er viktig, er at kommunene blir gode til å utnytte handlingsrommet når de planlegger. Distriktskommuner, som ofte har små organisasjoner og lite kapasitet, må jobbe godt og systematisk med planene, sier Mellingen.

Hun mener eksempler i veiledere ofte er hentet fra store kommuner.

– Løft fram gode eksempler på hvordan små kommuner jobber i planlegging og med medvirkning tilpasset små forhold, oppfordrer hun.

Hva virker?

Hvis man er så heldig å finne et sted å bo i en distriktskommune, hva skal da til for å bli boende?

En evaluering fra sju kommuner i Finnmark og Nord-Troms viser at personrettede tiltak som lavere skatt, fritak for elavgift og årlig avskriving av studielån, har hatt liten varig effekt på bosettingen, men kan ha en midlertidig effekt.

Evalueringen ble gjort av Vista Analyse på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og offentliggjort i desember i fjor.

– Vi pleier å si at kommunene må se ting i sammenheng. Det finnes ingen kvikk fiks, sier Mellingen.

– Det som har best effekt, er å jobbe systematisk med langsiktig strategier heller enn enkeltvise stunt. Å investere i ungdom har også stor betydning. Kjærlighet eller avsmak til et sted etableres tidlig. Regionale utdanningstilbud er viktig. Jo tidligere ungdommer må flytte, jo svakere blir tilhørigheten. Det som vi ser også går igjen i kommuner som får til spennende ting, er at det er godt samarbeid mellom kommunen, næringslivet, innbyggerne og frivilligheten.

Vil du trekke fram fem kommuner du mener har fått til dette?

– Gloppen, Frøya, Vang, Lebesby og Rauma. Der de klarer å få til positivt tillitsbasert samarbeid, er det nesten ingen grenser for hva de kan få til, mener Mellingen.

– Mer enn jobb og bolig

Distriktssenteret mener en del av bildet også handler om å ta vare på tilflyttere og flyktninger, at det tar tid å bygge tilhørighet.

– Det handler om mer enn jobb og bolig. Om integrering, sosiale møteplasser, aktiviteter og å få venner. Og å legge til rette for at flere som bor i byer kan ta gode og opplyste valg om kvalitetene ved å bo i distriktskommunene. Det er mange gode grep kommunene kan gjøre, som for eksempel å ha en strategi for tilflytting. Vi peker ofte på det som lavthengende frukt kommunene kan plukke uten altfor stor innsats. Og kartlegg kompetansen i flyktninggruppene kommunen tar imot. Legg godt til rette for at de skal trives – det gir veldig mye verdi for et lokalsamfunn.

Mellingen nevner også Merkur-programmet, og at nærbutikken ikke bare er butikk, men også en møteplass.

– Nærbutikken har stor betydning i lokalsamfunn, men kan ha lite kundegrunnlag. Vi prøver å stimulere kommunene til å tenke på det når de inngår avtaler og anskaffelser til skoler og sykehjem. Handle lokalt. Mange kommuner er ikke bevisste nok her.

Powered by Labrador CMS