Ønsker bedre vilkår for flomrammede områder

Dagens støtte- og skadeerstatningsordninger for flomrammede områder er ikke gode nok, konkluderer fylkespolitikerne i Oppland, etter å ha utarbeidet en regional plan for å sikre mot flom og skred.

Nå ber fylkesordfører og leder av Lågendalsrådet statsråd Monica Mæland om et møte for å diskutere ordningene.

Blant forholdene opplandspolitikerne ønsker å endre, er naturskadefondsordningen og økt bruk av vernskog mot naturskader.

– Vi ønsker å diskutere ansvarsfordeling, når det skjer store naturkatastrofer. Det kan kjennes litt urettferdig at det er noen områder som er veldig berørt, og at ikke staten er med på å betale. Vi håper å kunne møtes med et åpent sinn, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap).

• Les også:Nord-Fron sa ja til bygging i flomrammet område - vant erstatningssak

Dette er hva de ønsker

Opplandspolitikerne har en lang ønskeliste med seg til Mæland:

1. I dag gir naturskadeloven erstatning for å bekoste skadeobjektet til tilstanden det var i før skaden skjedde. Opplandspolitikerne mener at naturskadeloven skal kunne dekke oppgradering til en stand som kan håndtere en 200-årsflom.

2. Flom- og skredsikring av dyrket mark bør skje gjennom bevilgninger i en egen post i statsbudsjettet, og ikke gjennom NVE som i dag.

3. Staten bør betale for flytting av flomvoller, og at jordbruksområder som blir ute av drift på grunn av slik flytting, må erstattes.

4. Skogbrukslovens bestemmelser om vernskog bør brukes i større grad enn i dag, for å hindre skade på natur og bebyggelse.

– Ikke bortskjemte

Opplandspolitikerne mener også at det er behov for å avklare hvordan planbestemmelser bør utformes basert på skog- og skredfaglig kompetanse, samt hvilke mulige erstatningsrettslige forhold dette eventuelt utløser.

– Vi er ikke bortskjemte. Det er ikke slik at vi kommer med en ønskeliste og forventer at Staten skal betale. Dette er mer et innspill til ting som kan gjøres, sier Hagen.

Ifølge fylkesordføreren har de ikke beregnet hva tiltakene vil kunne koste.

– Det å forebygge koster trolig mindre enn det koster å rydde opp i etterkant, sier Hagen.

Store skader

Gudbrandsdalslågen har som regel to flomtopper i løpet av våren og sommeren; en første uka i juni og en rundt St. Hans. De senere årene har det imidlertid vært flomsituasjoner med flere alvorlige hendelser; som raserte veier og jernbanelinjer, skred og store skader på privat eiendom.

Særlig ille har det gått ut over tettstedet Kvam, som både i 2011 og 2013 fikk enorme skader. Ifølge Oppland fylkeskommune ble de samfunnsøkonomiske omkostningene ved pinseflommen i 2013 beregnet til 1 milliard kroner.

I februar 2018 ble Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag vedtatt av Fylkestinget i Oppland. Den inneholder tiltak mot flom- og skredskader.

Som en følge av arbeidet med planen, ble Gudbrandsdalslågen med i verdens største forskningsprogram, EU-programmet Horisont2020. Tanken bak underprosjektet Phusicos er å demonstrere hvordan naturbaserte løsninger kan brukes for å redusere skadeomfanget under ekstreme nedbørsmengder.

Oppland fylkeskommune har fått 14 millioner kroner over tre år for deltakelsen, der Norges Geotekniske Institutt (NGI) er prosjektleder.