Sentrumsplan skaper protester i Trysil: – En gang må man si at nok er nok

Trysil

En mørk mandagskveld i slutten av januar bølger et fakkeltog med rundt 70–80 personer seg gjennom Innbygda i Trysil. Ordfører Turid Backe-Viken (Ap) får overlevert en liste med 1.100 underskrifter. Tittelen på oppropet er: Underskriftskampanje for et trivelig sentrum.

Kampanjen forteller at en ny sentrumsplan vil åpne opp for 15 meter høye og over 20 meter lange bygg i sentrum i tillegg til flate tak.

Det er rett og slett både for høyt og for langt, og flate tak passer ikke inn i trehusbebyggelsen i sentrum, mener Kristin Sanaker og Bianca Wessel som står bak opprøret.

De kunne samlet mange flere underskrifter, mener de.

– Vi sto en dag uten for Trysilsenteret. Med litt mer markedsføring hadde vi fint klart 10.000 signaturer, det var helt tydelig, sier Wessel.

Kampanje for saltak

Det er rundt 6.500 fastboende i Trysil og rundt 7.000 hytter. Reiselivsstrategien til Trysil er 1,3 millioner gjestedøgn i 2030. Hyttene ligger oppe i liene og på fjellet. Kommunen ønsker å trekke flere turister ned i sentrum, Innbygda.

Trehusene i sentrum har alle saltak. Slike tak mener «arkitekturopprørerne» at nye bygg i sentrum også bør ha. Og byggene bør ikke være høyere enn maks 12 meter.

– Dere klarte å samle 1.100 underskrifter for saltak, altså?

– Vi gjorde det. Men det hjelper ikke, sier Wessel.

– Det ble bare latterliggjort, liksom, sier Kristin Sanaker.

– Vi undrer på om politikerne har nok kompetanse til å ta sånne avgjørelser, sier Wessel.

Opprørerne i Trysil ønsket også en folkeavstemning om sentrumsplanen, men kravet om folkeavstemning kom for seint, ifølge kommunedirektør Jan Sævig.

5.-gangs behandling

5. mars vedtar kommunestyret en ny sentrumsplan med 14 mot 11 stemmer. Den åpner for en byggehøyde på opp mot 15 meter flere steder i sentrum og utnyttelsesgrad på maks 80 prosent i deler av sentrum. Det foretrekkes saltak, men andre takløsninger kan aksepteres, men «skal beholde inntrykket av at bygget har saltak eller pulttak». «Hensynssoner» begrenses.

Saltak har fall mot to motstående sider. Pulttak har fall mot én side.

Konsekvenser av disse vedtakene er ikke utredet.

Det er femte gang kommunestyret behandler sentrumsplanen. Det er Ap, H og Frp som sitter med makta i Trysil nå. I møtet varsler opposisjonen, SV, Sp og R lovlighetskontroll av vedtaket.

– Nok er nok

Opposisjonen mener det mangler konsekvensutredning på høyder/volum, sol og skygge, antall boenheter, trafikk og uteoppholdsareal. Forslaget som ble vedtatt hadde heller ikke vært på høring. Det var ikke allment tilgjengelig før under kommunestyret 5. mars, skriver de i kravet.

«Dette svekker offentlighetens mulighet til å vurdere forslaget».

Kommunal Rapport lager avtale med ordfører Turid Backe-Viken (Ap) for å høre mer om hva som egentlig skjer i Trysil, men etter å ha fått kravet om lovlighetskontroll av vedtaket, ønsker hun ikke å uttale seg om prosessen eller forskuttere avgjørelsen.

Men Arnfinn Lysgård fra Frp snakker gjerne.

Han forstår at innbyggerne begynner å bli lei, men mener de må akseptere utvikling.

– Kjør en tur gjennom gata her, det er ikke noen særskilt byggestil her. Vi må verne om det som er verneverdig, men man får ikke økonomi i utvikling uten å utnytte tomtene. Vi skal ikke ødelegge, men utvikle.

– Men flate tak? Er det så smart i snørike Trysil?

– Jeg har vært i byggebransjen i 48 år. Flate tak holder snøen og de kan en utnytte, så kan en bygge så de ser ut som skråtak.

– Men 1.100 underskrifter, fakkeltog og krav om folkeavstemning – skal man ikke høre på det?

– Flertallsvedtak er det mest demokratiske en kan oppnå. Det er positivt med engasjement, men en gang må man si at nok er nok. Dette har pågått i sju år. De som står på trappene og kanskje vil gjøre noe her, gir opp.

– Opposisjonen savner en konsekvensutredning på høyder, skygge og lys. Hva tenker du om det?

– Jeg savner det ikke, bryr meg ikke om det. Sol og vindretninger er spesifikke små detaljer som ikke har noen funksjon. Har du leilighet i en by, forventer du ikke å ha sol hele døgnet.

– Og lovlighetskontroll av vedtaket?

Lysgård sukker.

– Det var ikke overraskende. Vi må få fortgang i denne prosessen. Det har ikke gått opp for mindretallet at de ikke sitter med styringa. Skal en ha lovlighetskontroll på alle beslutninger, så blir det en tung periode.

Over 200 høringssvar

I 2020 utarbeidet Norconsult en mulig sentrumsplan som trekker fram typiske arkitektoniske trekk som sprosser, saltak og torvtak.

«Alle nye bygninger skal som hovedregel enten ha skrånende tak eller saltak. Blågrønne tak kan vurderes der dette vil passe inn i bymiljøet», skriver Norconsult.

Byggehøyden ved hjertesonene kan være på 2–4 etasjer.

Det har kommet inn 130 høringssvar til sammen foran behandlingene. 

I 2022 ba flertallet i kommunestyret om en konsekvensutredning. I juni 2023 ble det lagt fram en revidert plan med en detaljert beskrivelse av forslag med ulike byggehøyder og utnyttelsesgrad i ulike steder av sentrum. Da høringsfristen gikk ut før jul, var det kommet inn 75 merknader til dette planforslaget.

Sanaker var en av dem som reagerte.

«La oss få beholde bygdas særpreg, med trehusbebyggelse under 10 meter, og la oss styrke og videreutvikle bygdas identitet ved å ivareta eldre bebyggelse og grønne strukturer ta være på estetikken og vern om vår kulturarv av gamle hus», skrev hun.

Jakten på særpreget

Kommunal Rapport går på jakt etter særpreg og identitet i Innbygda. Rådhuset ligger sentralt og er fra 1958. Det er på tre etasjer og har en blanding av flatt og skrått tak. På motsatt side av veien står fire trehus i 2,5 etasjer, og et noe høyere forholdsvis nytt kjøpesenter. 

Nedover gata ligger en salig blanding av trehus i noenlunde samme høyde, men også noen lavere og noen høyere, fra ulike tidsepoker. Et inngjerdet gårdstun, et murbygg fra 30-tallet, lensmannsgården der det ble holdt statsråd 10. april 1940. Ved Løkja ligger en samling hvitmalte hus som ser ut til å være fra samme tid. Dette er Trysils gamle torgplass.

For en utenforstående er første tanke at bygda preges mer av biler enn av særpreg.

Krav om utredning

– Kan man plutselig rive et gammelt trehus selv om det bare er fra 1959 og smekke opp en firkantet kjønnsløs blokk som ikke har noe med byggeskikken her å gjøre? Så sier de at vi har jo ingen byggeskikk, men ser du deg rundt så ser du jo det, sier Stine Akre (SV) fra opposisjonen. 

Hun var varaordfører i forrige periode.

Hun har vokst opp midt i sentrum og driver blomsterbutikk i et av trehusene. Hun mener Trysil har noe ganske unikt og at dette må tas vare på og utvikles, men at det er rom for fortetting.

– Men hvor skal turistene oppholde når man nå ønsker dem hit til sentrum?

– Det er store muligheter til å gjøre om gamle bygg til varme senger. Vi vil ikke ha fortetting med 15 meter høye kasser.

– Er det så stor forskjell på 12 og 15 meter?

– Jeg synes det, i hvert fall 15 meter med flatt tak. På enkelte bygg er det mulig å bygge på en etasje eller to og fortsatt være under 12 meter.

Akre forteller at forslaget som flertallet stemte for først kom kl. 21.15 dagen før det skulle behandles.

– Hva er det som plager opposisjonen mest – de 15 meterne og flate tak eller den politiske behandlingen?

– At forslag om 15 meter kom så sent i prosessen som et reelt forslag uten å være illustrert. Vi mener det er krav om konsekvensutredning. Jeg kan tape en sak uten problem, men synes ting skal være ordentlig. Det handler om demokrati og folkestyre.

– Politisk ansvar

Førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved NMBU er ekspert på urbanisme, fortetting og arkitektur. Han mener det viktigste for Trysil og andre kommuner når de skal utvikle sentrum, er å bli enige om noe som har høy arkitektonisk kvalitet. 

– Både 12 og 15 meter kan fungere bare det er god kvalitet på arkitekturen. Men en konsekvensutredning må være på plass. Dessverre er god arkitektur et fag, det rare krysningspunktet mellom kunst og rom.

Han mener det bør lages arkitektkonkurranser for hele sentrum, ikke bare for ett og ett bygg.

– Man kan lage så mange veiledere man vil, men det trenger likevel ikke bli bra.

Han mener også det finnes eksempler på grusom arkitektur i turistbygdene, og at dette er et politisk ansvar.

– Jobb med landets beste arkitekter og skap et interessant sted. Det blir ikke nødvendigvis god arkitektur av å kompromisse på høyder.

Byggeskikkveileder

I kommunestyret 5. mars fikk kommunedirektøren også noen tilleggsbestillinger. Han skal foreslå et trasévalg for en eventuell gondolbane mellom fjellet og sentrum. 

Han er også bedt om å utarbeide en ny byggeskikkveileder.

Kravet om lovlighetskontroll ble mottatt kommunen 25. mars. Det er per 17. april ikke offentliggjort, men saken skal behandles i kommunestyret 28. mai, ifølge kommunedirektør Jan Sævig.