Skulle bygge flyplass – betaler millioner for leie av skog i 80 år

– Å gå inn på en slik leieavtale før mulighetene for å realisere flyplassplanene var klarert, var en stor tabbe. Denne tabben koster kommunen millioner av kroner, sier Kjell Nyeng.

Han var politiker i Eidskog på slutten av 1980-tallet og kjenner saken godt.

Vil ut av avtalene

I 1986 fikk politikerne i Eidskog en idé om å etablere en flyplass i nærheten av svenskegrensa, noe som resulterte i at kommunen inngikk avtaler med tre grunneiere om leie av skogsarealer som skulle brukes til flyplass.

Avtalene ble i 1987 signert med 80 års gyldighet, og kommunen har kalkulert at de totale leiekostnadene er 12,2 millioner kroner. Det ble raskt klart at flyplassplanene ikke lot seg realisere, men 32 år senere betaler fortsatt kommunen for å leie et skogsareal som ikke benyttes på noen som helst måte. Avtalen løper fram til 2067.

– Kommunen har betalt leie i tråd med avtalen helt siden 80-tallet, men noen flyplass blir det neppe, så dette er penger vi kunne ha brukt til andre ting. Derfor har kommunestyret bedt administrasjonen om å se på muligheter for å komme oss ut av avtalen, sier varaordfører Per Stenslet (H).

• Les også:Går møt rettssak i varslersaken

Administrasjonen viser til at flyplass-saken er en politisk bestilling, og at det derfor er politikerne som bør uttale seg om den. Noe mer kjennskap til saken sier varaordføreren at han ikke har.

Ville skape næringsvekst

Nyeng satt på 1980-tallet som representant i kommunestyret for Sp, men han viser til at han ikke deltok i den politiske behandlingen av saken. Han kjenner imidlertid saken godt, og husker at planene om flyplass var basert på et ønske om å skape næringsvekst i kommunen.

– Tanken var å legge til rette for en flyplass for privatfly i nærheten av grensa, slik at grensetollerne med enkelthet kunne klarerere de reisende fra utlandet inn i landet. Kommunen så muligheten for å etablere arbeidsplasser og næring på flyplassen, sier Nyeng.

• Les også:Sykehjem gjør ikke forsøk på å gjenopplive pasienter

For nær grensen

Rett etter at kommunen undertegnet leieavtale med de tre grunneierne, mener imidlertid Nyeng at kommunen fikk informasjon som torpederte alle videre planer om flyplass på det gitte arealet.

– Det viste seg at flystripa lå så tett inntil svenskegrensa at flyene trolig måtte inn på svensk territorium, og det ønsket ikke svenske myndigheter å akseptere. Dette førte til at planene måtte skrinlegges, men da satt man allerede med bindende leieavtaler for 80 år. Saksutredningen var rett og slett for dårlig, sier Nyeng.

• Les også:Fylkesmannen opphever vedtak i varslingssaken

Hemmelig vedtak

Flyplass-saken var oppe til politisk behandling i både formannskapet og kommunestyret i fjor, men både saksdokumentene og vedtakene er definert unntatt offentlighet. I møteprotokollene fra de politiske utvalgene er hele saken fullstendig fjernet.

Kommunal Rapport har krevd innsyn i dokumentene og vedtaket, og kommunen har utlevert sladdede dokumenter. Her kommer det fram at en fjerde grunneier sa nei til å inngå leieavtale, noe som vanskeliggjorde planene.

«Det at kommunen ikke klarte å oppnå avtale med alle de aktuelle grunneierne vanskeliggjorde det videre arbeidet med å få etablert flystripen», heter det i dokumentene.

Koster 12,2 millioner

I saksdokumentene kommer det fram at kommunen både i 1995 og i fjor har forsøkt å få kontraktene opphevet. To av grunneierne skal ifølge kommunen ha sagt seg villig til å kansellere leieavtalene, men den siste grunneieren avviste et tilbud på 2,5 millioner kroner for å oppheve kontrakten. Denne grunneieren ønsker å forholde seg til avtalen, som ifølge kommunens beregninger vil koste kommunen totalt 10 millioner kroner i leiekostnader fram til 2067.

«Kommunen har til tross for enkelte forsøk på å komme til enighet med de aktuelle grunneierne betalt leie i 31 år, noe som tilsvarer 2,3 millioner kroner i festeavgift. Ved å overholde avtalen fullt ut festetiden på 80 år vil dette koste kommunen omtrent 12,2 millioner kroner», står det i saksutredningen.

Forholder seg til kontraktene

Advokat Jan Erik Myrvold representerer de tre grunneierne som har kontrakt med kommunen. Han avviser at noen av hans klienter har akseptert en kansellering av kontraktene. Dette bekrefter også grunneierne overfor Kommunal Rapport. I et brev til kommunen i mai i år avviste advokaten at kommunen har rett til å si opp kontrakten.

– Jeg kjenner ikke til den politiske behandlingen du viser til, ei heller kommunens vurderinger. Mine klienter forholder seg til kontrakten de har med kommunen, og de venter fortsatt på at vårt brev fra mai skal bli besvart, sier Myrvold.

Kan unnlate å betale

I saksdokumentene drøftes kommunens forskjellige muligheter for å komme seg ut av den gjenstående kontrakten. Kommunen har innhentet juridiske vurderinger fra advokatselskapet Campbell & Co, og det pekes på flere forhold kommunen kunne ha benyttet for komme seg ut av kontrakten.

En ulempe er imidlertid at kommunen har betalt festeavgiften siden 1987, uten å anføre rettslige argumenter for at kontrakten ikke er bindende. I kontrakten har kommunen heller ikke sørget for en tydelig oppsigelsesrett. Et alternativ for at avtalen opphører, er at kommunen rett og slett slutter å betale inn den årlige leien.

«Opphør vil her i praksis si at kommunen ikke betaler leien. Manglende betaling vil innebære at grunneier vil kunne heve kontrakten, med påstand om full utbetaling av fremtidig leie. En vil da kunne tviste om dette i en eventuell tvist for domstolen», står det i saksframlegget.

Vil betale inntil videre

Kommunen mener at det kan være en fordel om saken ender i domstolen, siden dagens situasjon er den dårligste løsningen for kommunen med kostnader på totalt 12,2 millioner kroner.

«Det anbefales at kommunen, i hvert fall inntil videre, betaler leie i henhold til tidligere praksis mens en diskusjon om avtalens gyldighet pågår», står det i saksframlegget.