Sørlandske uthavner sikter mot verdensarvstatus

Ny-Hellesund, Lyngør og Merdø. Kjente idyller på Sørlandet der husprisene er like høye som sommersola. Noen av stedene har fastboende, men de fleste husene er i dag ferieboliger hvor folk holder til i sommerferien. Dette er uthavner som en dag kan få verdensarvstatus.

En uthavn defineres som en mindre havn i den ytre skjærgården. Mens seil var fremdriftsmiddelet, hadde en behov for å søke ly og havn om natten, i uvær, ved ugunstig vindretning og ved skader. Uthavnene oppsto der det var egnede forhold. 

Uthavner i verdensklasse

Fylkeskommunene Aust-Agder og Vest-Agder, som blir Agder fra 2020, har i flere år hatt et prosjekt med uthavnene. Satsingen skal videreføres etter 2020 og inngår i Regionplan Agder 2030. Prosjektet heter Uthavner i verdensklasse.

Det er identifisert 12 rene uthavner, mens en del er blandingsuthavner hvor jordbruk og andre næringsveier var viktige. Prosjektleder Hege Kristin Martinsen anslår at 12–15 steder kan klassifiseres som uthavner, men antallet er litt usikkert. 

Arbeidet med å komme på verdensarvlista er nettopp begynt, og det er lang vei fram. Notodden brukte for eksempel ti år på å komme på lista. Og for tiden er det flere hindringer i veien for en snarlig løsning. UNESCO har fokus på å hjelpe u-land med deres historiske steder. Vesten er sterkt overrepresentert på verdensarvlista. I tillegg sitter den norske riksantikvaren i verdensarvkomiteen, og man kan ikke søke så lenge man har en representant i komiteen. Men det er politiske vedtak i fylkeskommunene i Agder om å jobbe mot verdensarvstatus.

Nordsjøen og Østersjøen

Uthavnprosjektet har konsentrert seg om en mer helhetlig og bærekraftig forvaltning av uthavnene, noe som er en forutsetning for å kunne bli vurdert for en plass på verdensarvlisten.

– I arbeidet mot en søknad bør det vurderes hvilke område som kan inngå i en fremtidig søknad. Det kan være kun et utvalg uthavner, eller kystsonen med sin maritime infrastruktur som fyr og seilingsmerker. En transnasjonal søknad kan også være aktuell, der man inkluderer et større område av den gamle handelsruten mellom Nordsjøen og Østersjøen, sier Martinsen.

Årsaken til at disse havnene er unike, og ulik annen bosetting langs kysten, er at de var viktige servicestasjoner for seilskutene – og at de er så godt bevart. Fra rundt 1900 ble de mer eller mindre forlatt. Lenge hadde de få beboere. Så begynte folk å kjøpe husene som sommerboliger, og nå er mange av dem svært velholdte og ettertraktede.

– Det vi har jobbet mye med i prosjektet er å få på plass oppdaterte reguleringsplaner og et godt rammeverk. Før vi går mot en verdensarvsøknad må vi også få opp entusiasmen lokalt, sier Martinsen. Særlig huseiere er skeptisk til mer turisme på øyene og i havnene, noe en slik status ofte fører med seg.

Kommunene er viktige

– Vi har arbeidet sammen med kommunene for at uthavnene skal få en sentral plass i deres kulturminneplaner, og for at de skal starte utarbeidelsen av nye og oppdaterte reguleringsplaner for sine uthavner. Tre kommuner er i gang med nye reguleringsplaner, mens en fjerde har innført bygge- og deleforbud og skal starte opp regulering fra 2020. I tillegg har vi arbeidet for kompetanseheving i kommunene og arrangert en del kurs og samlinger for planleggere og byggesaksbehandlere, sier Martinsen.

Til huseierne gis det veiledning i bygningsvern og vedlikehold. I tillegg har prosjektet inngått et samarbeid med kulturminnefondet slik at søknad om tilskudd til bygninger i uthavnene prioriteres.

– Vi har fått verdiskapningsmidler fra Riksantikvarens tre år på rad og arbeider tett opp mot reiselivsklyngen på Sørlandet, og lokale aktører i uthavnene. I tillegg arbeider vi med skilt og formidling av uthavnenes historie, sier Martinsen.

Penger fra Interreg

Våren 2019 startet arbeidet med en landskapsanalyse for uthavnene. Hensikten med analysen er å kartlegge, verdisette og synliggjøre sårbare områder i og rundt uthavnene. Analysen skal være et kunnskapsgrunnlag i den videre planleggingen av uthavnene, samt være et kunnskapsgrunnlag i Riksantikvarens register over nasjonalt viktige landskap. Landskapsanalysen finansieres gjennom et tilskudd fra Interreg Europe, og landskapsarkitekter skal bistå i prosessen. 

Mer om Sørlandske uthavner. (ekstern lenke).

https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/aktiviteter-attraksjoner/opplev-skjaergaarden/uthavner-sorlandet/. (ekstern lenke)

Prosjektet med sørlandske uthavner skal presenteres av Riksantikvaren på Arendalsuka.