Stort behov for flere planleggere

– Selv om vi hadde midlene, vil en innfasingen ta ti år. Vi trenger professorer og forskning, og alt må inn i et samlet løp. Det krever en kontant satsing, sier Marius Grønning. Han har ledet komiteen som har laget strategidokumentet for å øke kapasiteten i utdanningen av offentlige planleggere. Grønning er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, og styreleder av Forum for utdanning i samfunnsplanleggingen (FUS). FUS, KS og KMD har samarbeidet om strategidokumentet.

Forrige uke ble dokumentet overlevert statssekretærene i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Men verken Rebekka Borsch eller Lars Jacob Hiim kunne love noen snarlig bedring. Flere studieplasser er et budsjettspørsmål, og mange sektorer skriker på flere studenter.

Spredt utdanning

Det er i dag 13 universiteter og høyskoler som har planleggerutdanning.

– Vi bør holde på et utdanningstilbud i flere regioner fordi vi ser at folk sjeldent drar tilbake til sin hjemregion hvis de først har tatt utdanning ett annet sted, sa statssekretær Lars Jacob Hiim (H).

Rebekka Borsch ser at startegien som ble lagt fram passer godt inn i planene Kunnskapsdepartementet allerede har laget.

Dokumentet er et svar på et anmodningsvedtak i Stortinget våren 2017 da regionalmeldingen ble behandlet. Vedtaket lyder rett og slett: Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging.

I dag er det behov for mellom 350–400 offentlige planleggere i året. I 2018 ble det uteksaminert 165 kandidater med master i planlegging, mens hele 1282 søkte planleggerutdanninger.

– I kampen om denne arbeidskraften vinner staten over kommunene, og byene over distriktene. Derfor gjelder å mette feltet, så også de små kommunene får denne kompetansen, sier Grønningen.

• Les også: Tror ny kommunelov vil gi bedre planarbeid

Mange veier til planlegging

Tidligere var det ikke så stor interesse fra studentene for planleggingsutdanning, men små navneendringer, fra arealplanlegger til by- og regionplanlegging har økt interessen. Også det faktum at det ligger en sikker jobb i den andre enden, gjør at flere velger planlegging. Det finnes flere veier inn i yrket. Rene planleggingsstuder er en vei, men samfunnsgeografi, arkitektur, statsvitenskap og juss kan også bygges på med plankunnskap, og lede til en master i planlegging.

KS-direktør Helge Eide var til stede da rapporten ble lagt fram. Han minnet statens representanter om at det er statens ansvar å sørge for å utdanne de fagfolka samfunnet trenger.

• Les også: Stor mangel på planfolk

Få fagmiljøer

Den manglende plankompetansen i kommunene ble kartlagt av NIVI analyse for KS i 2014. Den viste at 61 prosent av landets kommuner hadde 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for drive samfunnsplanlegging. Mens 32 prosent av kommunene hadde 0,5 prosent eller mindre til arealplanlegging. For å ha et fagmiljø bør man ha to personer. Kun 28 prosent av kommunene hadde et fagmiljø som tar seg av kommunens arealplanlegging. Kun seks prosent av kommunene hadde satt av mer enn to prosent til å drive samfunnsplanlegging.