Nynorsk og fylkesbytte er tema i årets lokale folkeavstemninger

I 2016 var det hele 204 lokale folkeavstemninger i Norge, ifølge tall fra SSB.

Kommunereformen var i full sving, og kommuner over hele landet lot folket spille inn hva de mente om sammenslåingsplaner. Siden rekordåret har det vært mindre enn ti folkeavstemninger hvert år – i 2020 var det kun én, som dreide seg om målformen til en ny skole i Karmøy kommune.

I stortingsvalgåret 2021 har antallet avstemninger økt til åtte, fordelt på sju kommuner. I Aure og Smøla på Nordmøre kan innbyggerne stemme over hvorvidt de mener de skal tilhøre Møre og Romsdal eller Trøndelag.

Aure og Smøla har nemlig lenge vurdert et fylkesbytte sammen med Kristiansund. Etter en utredning skal to av kommunene stemme i september. Kristiansund vedtok torsdag at de også skal holde en folkeavstemning, men datoen for denne er ikke fastsatt.

• Les også: To valgdager i 44 prosent av kommunene

Geografi og sykehusstrid

Ordfører Hanne-Berit Brekken (Ap) i Aure sier debatten dreier seg om flere faktorer. Aure er landfast med Trøndelag, men ikke med Møre og Romsdal, og har hatt et utstrakt næringslivssamarbeid med kommuner på andre siden av fylkesgrensa. Lokalpolitiske spørsmål, særlig den mye omtalte sykehusstriden, spiller imidlertid også en viktig rolle.

– Befolkningen har følt gjentatte ganger at vi har vært stemoderlig behandlet, sier Brekken til NTB.

Spørsmålet engasjerer i kommunen, ettersom det også handler om identitet og følelser, men er ikke nødvendigvis spesielt betent.

– Jeg vil spå at det blir ganske jevnt. Tilhørigheten til Trøndelag er sterkere i nord, mens tilhørigheten til Møre og Romsdal er sterkere i sør, sier hun.

I Aure holdes folkeavstemningen samme dag som stortingsvalget, mens på Smøla skjer det to uker senere.

Nynorsk eller bokmål

I to av skolekretsene i Aure kommune skal innbyggerne dessuten stemme over målform i undervisningen. Målformsavstemninger er også på blokka 13. september i Hemsedal og Kinn. I Kinn er det målformen på Skram skole det står om – den siste skolen i Sogn og Fjordane med bokmål som hovedmål, skriver NRK.

I Hemsedal dreier det seg om målformen på kommunens nye sentralskole. Kommunen har fram til nå operert med barnehage og småskole i to av dalens tre bygdesentrum, Ulsåk og Tuv, men skal nå samle hele grunnskolen i kommunesenteret Trøym. Kommunen opplever vekst i folketallet, og mange av innflytterne har ikke nynorsk som sin foretrukne målform. Kommunen vedtok at administrasjonen skulle være målnøytral for noen få år siden.

Ordfører Pål Terje Rørby (Sp) sier at opptil to tredeler av elevene har bokmål som hovedform i dag. Samtidig er det en svært følelsesladet debatt, ettersom nynorsken kobles tett opp til den sterkt pressede hallingdialekten. Dermed ligger det an til en uforutsigbar avstemning.

– Det spørs nok hvilken leir som mobiliserer best, sier han til NTB.

• Les også: Mange velgere på vandring

Rådgivende avstemninger

Han nevner at opptil én femdel av befolkningen i Hemsedal ikke har stemmerett i stortingsvalget fordi de ikke har norsk statsborgerskap, men de kan stemme i folkeavstemningen. Dersom de deltar i folkeavstemningen, tror han de i stor grad vil støtte bokmålssiden. Til gjengjeld kan det også hende at Mållaget og andre nynorskforkjempere i kommunen møter opp tallsterkt ved folkeavstemningen.

To folkeavstemninger ble avholdt alt i mars. Hustadvika i Møre og Romsdal hadde en lokal folkeavstemning om målformen på Jendem skole. Også Lyngdal i Agder hadde en slik avstemning, der det gjaldt Byremo barneskule. På Jendem var det bokmålet som vant fram, mens befolkningen på Byremo vil beholde nynorsk som målform på skolen.

Alle folkeavstemninger i Norge – lokale som nasjonale – er rådgivende. Altså har ikke kommunestyrene noen plikt til å følge innbyggernes anbefalinger, men historisk har de som oftest valgt å gjøre nettopp det. Tradisjonelt har målform og alkoholsalg vært de mest vanlige temaene for lokale folkeavstemninger, men siden 1990 har kun tre ulike kommuner stemt over reglene for salg av alkoholholdig drikke, skriver SSB.

Boplikt engasjerer

Årets kanskje mest uvanlige avstemning skjer i en av landets minste kommuner. På Kvitsøy utenfor Stavanger skal de om lag 500 innbyggerne rådspørres om kommunen skal beholde boplikt. I tillegg skal de bli spurt om boplikten bør ha slektskapsunntak eller ei, dersom den videreføres.

Det er mangel på tomteareal og ikke plass til så mange flere. For å hindre at boliger blir kjøpt opp og benyttet som hytte, har Kvitsøy boplikt – som den eneste kommunen i Rogaland, skriver Aftenbladet.

Ordfører Stian Giil Bjørsvik (Felleslista) forklarer at en folkeavstemning om boplikten var sentral for Fremskrittspartiet i forhandlingene etter kommunevalget i 2019. Han sier imidlertid også at debatten rundt spørsmålet var sterkere den gang, da man også skulle legge fram ny kommuneplan.

– Folkeavstemningen kom kanskje et par år for seint, sier Bjørsvik, som legger til at han er overrasket om det blir noe annet enn et ja til fortsatt boplikt.

(©NTB)