Annonse
Nyheter
Overraskende lav valgdeltakelse tross god tilrettelegging
Etter en valgdeltakelse på 76,5 prosent er valgforskere skuffet og overrasket. De forventet at flere ville stemme siden kommunene la så godt til rette for det.
Årets valgdeltakelse er 1,7 prosentpoeng under valgene i 2013 og 2017, da 78,2 prosent møtte opp i valglokalene, men omtrent på nivå med valget i 2009.
– Det var litt overraskende at ikke flere stemte når tilretteleggingen var så god. Mange benyttet seg av muligheten til å forhåndsstemme, men vi har sett før at høy deltakelse der ikke nødvendigvis betyr at det blir høy valgdeltakelse generelt, sier forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (IFS) til NTB.
Han leder Stortingsvalgundersøkelsen 2019–2021. ISF har siden 1957 ledet Det norske valgforskningsprogrammet, som blant annet ser på politisk representasjon og deltakelse, velgeratferd og valgordninger, alt for å forstå den politiske utviklingen i Norge.
Miljøsaken glapp
Bergh ble også litt overrasket over at oppslutningen om partiene med miljøprofil ikke var større.
– For to år siden så vi at miljøpartiene gjorde det spesielt bra blant unge. Den typen mobilisering ser ut til å ha uteblitt i år, sier Bergh.
Valgforsker Bernt Aardal sier at de for noen måneder siden var veldig bekymret for at situasjonen med covid skulle redusere deltakelsen, men så snudde forventningene seg, da så mange stemte på forhånd. Han roser kommunene for god tilrettelegging.
Også han trodde på høyere deltakelse på grunn av at klima- og miljøsaken ville tiltrekke flere unge.
Ser på grupper
– Det kom også meningsmålinger som pekte i retning av høy deltakelse, så på mange måter er dette veldig skuffende, sier Aardal.
Han understreker at slike meningsmålinger kan bomme, fordi de kanskje ikke fanger opp enkelte grupper og disse kan være grupper med lav valgdeltakelse.
Det er uansett for tidlig å si akkurat hva som har trukket valgdeltakelsen ned.
– Vi trenger mer detaljerte data for å se på om dette skyldes at ungdommen ikke har brukt stemmeretten sin, eller om det er andre grupper som har spesielt lav deltakelse. Vi må for eksempel se på om det er geografiske variasjoner, ulikheter mellom by og land, sier Aardal.
(©NTB)
