Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixHåkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Valgdeltakelse lavere blant innvandrere enn i resten av befolkningen

Andelen stemmeberettigede innvandrere som går til urnene ved valg er lavere enn i den øvrige befolkningen, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ved årets stortingsvalg vil 259.900, eller 7 prosent, av de stemmeberettigede ha innvandrerbakgrunn. Det er en økning på 44.800 siden forrige stortingsvalg, noe som utgjør 1 prosentpoeng, slår SSB fast i en ny  rapport. De fleste av innvandrerne med stemmerett er fra Pakistan, Irak, Vietnam og Somalia.

Ved forrige stortingsvalg benyttet denne gruppen seg i mindre grad av stemmeretten enn den øvrige befolkningen. Den samlede valgdeltakelsen i befolkningen var 78 prosent. Valgdeltakelsen blant personer uten innvandrerbakgrunn var 80 prosent. For innvandrere med norsk statsborgerskap var valgdeltakelsen 54 prosent, og blant norskfødte med innvandrerforeldre var den 53 prosent.

Øyvin Kleven, statistikkrådgiver i Seksjon for befolkningsstatistikk i SSB, har forsøkt å se på hvorfor det er færre med innvandrerbakgrunn som stemmer enn i den øvrige befolkningen.

Blant annet har han sett på hvorvidt den demografiske sammensetningen av de to gruppene kan forklare noe av forskjellen.

– Men selv om man tar høyde for ulike faktorer som vi vet gir utslag i valgdeltakelsen, for eksempel nivå på utdannelse, alder, yrkesaktivitet og slikt, finner vi at personer med innvandrerbakgrunn stemmer sjeldnere enn den øvrige befolkningen, sier han.

(©NTB)