Derfor politianmelder Moskenes medielekkasjer fra lukkede møter

«Allerede har folkevalgte hevdet vegring for å dele meninger i lukkede møter begrunnet i frykt for å bli gjort ansvarlig og konfrontert med vedtak på tvers av folkeviljen», står det i interpellasjonen til SV-representant Svein-Georg Gabrielsen i Moskenes kommune.

«Har til hensikt å sabotere»

I kommunestyremøte forrige uke hadde SV-representanten i Moskenes levert inn en interpellasjon, der han anbefaler kommunestyret å politianmelde lekkasjer fra kommunestyremøte 15. mai og fra møte i medarbeiderutvalget 21. mars. I interpellasjonen viser han til at vedtak fattet i lukket kommunestyremøte 15. mai har blitt gjengitt i lokalavisa Lofotposten både 16. og 22. mai. 

I interpellasjonen vises det til at forholdet knyttes direkte til den lukkede behandlingen av kommunedirektørens varsel mot enkeltpolitikere i Moskenes kommunestyremøte 15. mai.

«Av dette forstås at omfattende lekkasjer er en bevisst handling hvor spredningen har til hensikt å sabotere, og eller ødelegge planlagt prosess vedtatt i nevnte lukkede kommunestyremøte», skriver Gabrielsen i sin interpellasjon.

Mener loven er brutt

– Hvilke lovbrudd er det snakk om mener du?

– Loven er brutt ved at opplysninger fra lukket møte er formidlet uvedkommende jevnfør offentlighetslovens paragraf 13, skriver Gabrielsen i en e-post til Kommunal Rapport.

Lovparagrafen SV-politikeren viser til dreier seg om taushetsbelagte opplysninger.

– Mener dere at alle opplysninger fra et lukket møte er omfattet av taushetsplikten?

– Jeg mener det vil være utfordrende, men kanskje ikke umulig å trekke ut deler av diskusjoner og beslutninger, uten at dette kan knyttes til taushetsbelagt informasjon, skriver Gabrielsen.

Frykt for å bli ansvarliggjort

Gabrielsen skriver i interpellasjonen at lekkasjer kan underminere tilliten til demokratiske institusjoner og skade integriteten til valgte representanter. Han viser til at folkevalgte allerede har reagert på lekkasjene.

– Tenker dere at folkevalgte ikke skal holdes ansvarlig for vedtak som de fatter?

– Folkevalgte er ansvarlige for alle lovlige vedtak uavhengig av om møtet er lukket eller åpent, skriver Gabrielsen. 

Har gjengitt vedtak

Ifølge interpellasjonen handlet det lukkede møtet 15. mai om varselet fra kommunedirektør Siri Halvorsen mot ordfører Hanna Sverdrup og to andre folkevalgte. 

I Lofotposten ble deler av vedtaket i saken gjengitt, og ifølge lokalavisa ble følgende vedtak fattet:

«Varsel om mulige kritikkverdige forhold følges opp i tråd med anbefalingen fra KS-advokat», heter det i den delen av vedtaket som ble enstemmig vedtatt.

Viser til ordføreren

– Mener dere at dette vedtaket er unntatt offentlighet. Hva er i så fall lovhjemmelen for det?

– Dette er nedfelt i forvaltningslovens paragraf 13, brudd på taushetsplikten som alle ansatte og politikere skal skrive under på. Loven sier videre at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om, skriver Gabrielsen.

– Hvilke konkrete opplysninger i dette vedtaket mener du omfattes av taushetsplikten?

– Når det gjelder selve vedtaket viser jeg til ordføreren, skriver Gabrielsen.

– Overhodet ikke taushetsplikt

I desember i fjor skrev Kommunal Rapport om en varslingssak mot kommunedirektøren i Lesja. Alle kommunestyrepolitikerne som Kommunal Rapport var i kontakt med viste til at de ikke kan uttale seg om en sak som har gått bak lukkede dører. Dette mente jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er feil.

– Det er overhodet ikke en generell taushetsplikt for det som sies i et lukket møte. Dette har vært fastslått av offentlige utredninger og i lovforarbeider. Den eneste taushetsplikten de folkevalgte har, er overfor saksopplysninger som etter sitt innhold allerede er taushetsbelagt etter forvaltningsloven paragraf 13. Utover dette har representantene rett til å fortelle om hva som skjedde og hva som ble sagt i et lukket møte, sier Bernt.