Hvorfor slutter så mange kommunedirektører etter et valg?

– Vi har gjennom flere år registrert at konflikter mellom folkevalgte og kommunedirektører ofte oppstår, enten i etterkant av kommunevalg, eller i forbindelse med gjennomføring av store budsjettkutt og omstillinger i kommunen, sier daglig leder Gudrun Haabeth Grindaker i Norsk Kommunedirektørforum (KDf).

Nå ønsker KDf å finne ut om dette stemmer og hvorfor det er slik. I juni sendte interesseorganisasjonen, i samarbeid med Universitetet i Agder (UiA), ut en spørreundersøkelse til medlemmene som de håper vil gi svar.

Resultatene blir presentert på Topplederkonferansen i september.

Samarbeidsproblemer

Ifølge Grindaker har KDf registrert at mange kommunedirektører har opplevd særlige utfordringer med ny, politisk ledelse etter fjorårets kommunevalg.

– Vi vet ikke eksakt hvor mange som slutter i konflikt, fordi noen saker løses mellom partene uten at det blir saker i mediene. Vår bekymring er at vi mener å se at flere slutter i konflikt, sier Grindaker.

Tidligere studier viser at samarbeidsproblemer med politikere er den nest største sluttårsaken blant kommunedirektører. I alt 29 prosent oppgir dette som årsak.

For lett å sparke

Kommunal Rapport har skrevet om flere kommunedirektøravganger siden kommunevalget i fjor høst.

Grindaker er bekymret for at alle avgangene som blir omtalt i media, er et tegn på at det blir vanskeligere å utøve rollen og ivareta de oppgavene og ansvaret som ligger til kommunedirektøren.

– En kommunedirektør har plikt til å få budsjettet i balanse. Det betyr at de må legge fram upopulære forslag, til og med forslag som er stikk i strid med det politikerne gikk til valg på.

Hun nevner eiendomsskatt og skolestruktur som eksempler på forslag som kan skape konflikter mellom administrasjon og folkevalgte.

– Så blir det opp til politikerne å vedta noe annet hvis de mener det er riktig og forsvarlig, sier Grindaker.

– Er det for lett å bli kvitt en kommunedirektør i dag?

– Ja, vi synes det ser sånn ut. Kontinuitet i topplederskapet er viktig, og spesielt i tider når store og komplekse problemstillinger dominerer.

Stram kommuneøkonomi

Grindaker mener det er særlig viktig at samarbeidet mellom administrasjon og politikk fungerer godt i trange, økonomiske tider.

– Hyppige skifter har store kostnader, ikke bare økonomisk, men også for framdrift i store saker, for utviklingen av kommunen, for attraktiviteten som arbeidsgiver og for omdømmet hos næringsliv og andre, påpeker hun.

Styreleder i KDf og kommunedirektør i Sandefjord, Bjørn Gudbjørgsrud, peker på seks fallgruver som kan få hodene til å rulle i rådhusene.

Han tror likevel at den største grunnen til alle kommunedirektøravgangene siden fjorårets valg skyldes nettopp tøffere økonomiske tider i kommunene.

– Det oppstår fort konflikt mellom administrasjon og politikk når det må kuttes i årsverk for å få økonomien i balanse, sier han.

Flere spørsmål

I tillegg til å få økt innsikt i utskiftningstakt og bevegelsesmønster hos kommunedirektører, ønsker KDf å få mer kunnskap om rekrutteringsprosessen og hvorvidt de som rekrutterer kommunedirektører, er tilstrekkelig kjent med innholdet i jobben, utfordringsbildet og hva som skal til for å lykkes.

– I gjennomsnitt slutter mellom 50 -60 kommunedirektører årlig. Tilsvarende antall begynner i stillingen. Vet de hva de går til, sier Grindaker. 

KDf vil også benytte anledningen til å spørre om:

• Arbeidsavtalen
• Ulike sider av den politiske kulturen, og hvordan den politiske kulturen kan fremme bevegelse eller stabilitet hos en kommunedirektør
• Hva er et godt læringsmiljø for en kommunedirektør?

– Mest mulig fakta og kunnskap på bordet vil gjøre det enklere å veilede og bidra til rolleforståelse og kontinuitet, sier Grindaker.

Spørreundersøkelsen har svarfrist til starten av august.

– Vi håper på en høy svarprosent, sier Grindaker.