Kautokeino-ordføreren om Statsforvalterens vedtak: – Tull og tøys

– Det er kritikkverdig at flertallet i kommunestyret har brutt kommuneloven, og det var det vi hadde mistanke om. Det er til å bli oppgitt av, men det er trolig ikke mulig å endre utfallet av saken. Det er synd vi har mistet en god rådmann, sier kommunestyrerepresentant Inger Marit Bongo (Ap).

Ble gjort feil

Bongo var én av opposisjonspolitikerne som krevde lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak om mistillit mot daværende kommunedirektør Kent Valio i desember i fjor. Saken om mistillit mot kommunedirektøren sto ikke på sakslista til kommunestyrets møte. Både opposisjonspolitikerne og Statsforvalteren har vist til kommunelovens bestemmelser om behandling av saker som ikke står på sakslista.

«Et folkevalgt organ kan fatte vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det», står det i paragraf 11–3 i kommuneloven.

Kommunestyrets møte ble lukket, men i møteprotokollen kommer det fram at det ble fremmet et utsettelsesforslag som fikk 7 av 17 stemmer. Deretter valgte kommunestyret å realitetsbehandle mistillitsforslaget, og mistillit ble vedtatt med 11 mot 6 stemmer. Statsforvalteren peker på at saken ikke sto på sakslista.

«Det fremgår videre av redegjørelsen i saksframlegget at mer enn en tredjedel av representantene ikke ønsket at ordførerens forslag om mistillit til kommunedirektøren skulle realitetsbehandles. Ordførerens forslag skulle dermed ikke vært tatt opp til realitetsbehandling», skriver Statsforvalteren.

Saksbehandlingsfeil

Kommunen har vist til at det i lokalt reglement for kommunestyret i Kautokeino står at en sak som ikke står på sakslista, men som blir tatt opp til behandling, enten måtte utsettes eller avgjøres ved avstemming. Dette får ikke støtte av Statsforvalteren.

«Statsforvalteren viser videre til at lovfastsatte rettigheter de folkevalgte har i medhold av kommuneloven, ikke kan settes til side av bestemmelser i kommunale reglement. Slike reglement må holde seg innenfor rammene av kommunelovens bestemmelser», skriver Statsforvalteren.

Det vises videre til at ordføreren har begått en saksbehandlingsfeil.

«Ordfører som møteleder skulle på denne bakgrunn sørget for at saken ikke ble undergitt realitetsbehandling i møtet. At ordfører ikke gjorde dette er å anse som en saksbehandlingsfeil», skriver Statsforvalteren.

– Tull og tøys

På spørsmål om hva ordfører Hans Isak Olsen (GDL) tenker om at Statsforvalteren mener at han har begått en saksbehandlingsfeil, svarer han følgende til Kommunal Rapport på SMS:

– Tull og tøys.

Noen annen kommentar har han ikke.

Kommunal Rapport har ikke lykkes i å få en kommentar fra tidligere kommunedirektør Kent Valio.

Opposisjonspolitiker Bongo er kritisk til kommunestyret har brutt kommuneloven, og hun viser til at administrasjonen i vår fikk kritikk av Statsforvalteren for å bryte offentlighetsloven med vilje.

– Nå har både politisk ledelse og administrasjonen brutt lovgivningen på kort tid, og det blir jeg oppgitt av. Det er ikke bra i det hele tatt, sier Bongo.

Stiller spørsmål om habilitet

Statsforvalteren viser også til at før kommunestyrets vedtak om mistillit, så hadde kommunedirektøren fremsatt et varsel mot flere kommunestyrerepresentanter om kritikkverdige forhold. 

I lovlighetsklagen kom det fram at tre av de møtende representantene i kommunestyret tidligere hadde uttalt i media at de trodde varselet gjaldt dem. Ingen av medlemmene i kommunestyret stilte imidlertid spørsmål om sin egen habilitet før det ble fattet vedtak om mistillit.

«Slik Statsforvalteren ser det, er det en klar svakhet med saksutredningen at de habilitetsmessige spørsmål som saken reiser ikke er utredet nærmere. Ut ifra opplysningene i saken har Statsforvalteren ikke tilstrekkelig grunnlag for å foreta noen nærmere vurdering av dette», står det i vedtaket.

Oppheves som ugyldig

Statsforvalteren viser til at det ikke er et krav om at en feil faktisk har påvirket eller at det er sannsynlighetsovervekt for at feilen kan ha hatt betydning for vedtakets innhold.

«Det er nok at det ikke er en helt fjerntliggende mulighet for dette», skriver Statsforvalteren og viser til en dom i Høyesterett fra 2009 som er fulgt opp i senere avgjørelser.

«Statsforvalter er etter en vurdering av forholdene det er redegjort for over kommet fram til at det samlet hefter slike feil og mangler med saksbehandlingen at vedtaket må oppheves som ugyldig», står det i vedtaket.

Skal ikke bli overrumplet

Det pekes på at vedtaket er fattet i strid med kommunelovens paragraf 11–3 siste avsnitt, og det pekes på at sju av kommunestyrets representanter mente at saken behøvde en forberedende behandling.

«Dette ville også gitt kommunen muligheten for å utrede nærmere de habilitetsmessige spørsmål som saken reiser. I tillegg må det vektlegges at et viktig formål med bestemmelsen i kommunelovens paragraf 11–3 siste avsnitt er at representantene ikke skal bli overrumplet og måtte treffe realitetsvedtak i saker de ikke har hatt mulighet til å forberede seg på eller satt seg tilstrekkelig inn i», skriver Statsforvalteren.

Det vises også til sakens viktighet for kommunen, både praktisk og økonomisk.

Ingen konsekvenser

Selv om vedtaket om mistillit mot kommunedirektøren oppheves, vil dette ikke ha en direkte innvirkning på kommunens oppfølging og iverksetting av vedtaket. Det betyr at det ugyldige vedtaket ikke vil påvirke de direkte konsekvensene mistilliten fikk for kommunedirektørens arbeidsforhold.

«Disse er, så langt Statsforvalteren kjenner til, gjennomført ved at kommunedirektøren har fratrådt sin stilling og fått utløst den økonomiske kompensasjonen som, fulgte av hans arbeidsavtale», skriver Statsforvalteren.