Lei innblanding i utbyggingssaker: – Vi kjenner bygda best

RØDBERG I NORE OG UVDAL

– Vi har nok kompetanse til å ivareta kultur- og naturverdier selv, sier ordfører Oddvar Svendsen (Frp) i Nore og Uvdal.

Han sitter på ordførerkontoret i rådhuset i Rødberg, Numedals største tettsted. Her har han holdt til siden kommunevalget i fjor høst. Også nestleder i hovedutvalg for plan, miljø og utvikling, Magne Harald Berg (Frp), har tatt turen innom rådhuset.

– Makta ligger hos Statsforvalteren. Statsforvalteren har for stor makt, mener Berg.

– Det er ok å få et blikk over skulderen, men jeg skulle ønske at de ville høre litt mer på kommunene. Vi har mange gode argumenter lokalt, skyter Svendsen inn.

Uløste innsigelsessaker

Nore og Uvdal er Buskeruds største kommune. Kommunen huser både deler av Hardangervidda nasjonalpark og Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

– Vi har vært flinke til å ta vare på kulturminner i generasjoner og vi har mange kulturminner fra middelalderen. Det er forbudt å bygge på setervoll og på snaufjellet. Vi kjenner bygda best og tar hensyn, sier Svendsen.

Siden 2019 har Statsforvalteren i Oslo og Viken fremmet innsigelser mot totalt 56 arealplaner knyttet til hyttebygging, viser en opptelling etaten har gjort for Kommunal Rapport.

Leder Martin Lindal i Naturvernforbundet (NNV) i Buskerud mener innsigelsene ofte ender i «middelmådige kompromisser» mellom kommunen og Statsforvalterens miljøavdeling. Han er kritisk til de siste årenes hyttebygging og ser med uro på at kommunene legger til rette for videre nedbygging av fylkets fjellområder. 

Per i dag har Nore og Uvdal tre uløste innsigelsessaker. Statsforvalteren mener at kommunens ønske om bygging av flere hytter være i konflikt med nasjonale interesser knyttet til blant annet villrein, landskap, myr og vassdrag.

I tillegg har økningen i antall fritidsboliger ført til ekstra belastning på avløpsnettet. Dette har ført til at kommunen nylig innførte byggestopp for sju planlagte hytter.

Ønsker spredt bebyggelse

Statsforvalteren reagerer også på at kommunen har avsatt en rekke store og små soner med såkalt LNFR-spredt bebyggelse som ikke er bebygd i dag, og som ikke har kvoter for ny bebyggelse.

Svendsen og Berg ønsker å spre hyttebebyggelsen. De mener forvaltningen så langt har vært bra og skånsom, med rundt 4.000 hytter fordelt mellom ulike grender.

– Hyttebygging er en attåtnæring til grunneierne. Det er tøft å drive som bonde i utkanten, sier Svendsen.

Han tror hyttebygging vil føre til at både dagens og neste generasjon bønder i større grad blir boende på gården.

Tillit til kommunene

– Jeg har tillit til at kommunene tar ansvar for å ta vare på nasjonale og vesentlige regionale interesser som natur, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Kommunal Rapport.

Han forteller at departementet er i gang med å oppdatere det såkalte innsigelsesrundskrivet på miljøområdet, men at det er for tidlig å si hvilke endringer det er aktuelt å gjøre. Sist rundskrivet ble revidert, var i 2021.

Til høsten legger regjeringen også fram en stortingsmelding om oppfølging av den globale naturavtalen.

– Dette vil være en anledning til å vurdere om det trengs nye tiltak i naturpolitikken, sier Eriksen.

– Et samfunnsproblem

Ifølge Miljødirektoratet kan om lag 4.000 kvadratkilometer natur bli bygd ned de neste årene, hvis dagens planer blir realisert. Tallet inkluderer både areal kommunene har avsatt til utbygging i sine arealplaner (totalt nær 2.200 kvadratkilometer), pluss planlagte utbygginger av skogsbilveier, andre samferdselstiltak og vindkraftverk.

Nær 1.000 kvadratkilometer – altså om lag en firedel av alle planlagte naturinngrep – er satt av til fritidsbebyggelse.

– Hver for seg er de enkelte ønskene om å utvikle lokalsamfunnet forståelige og helt legitime. I sum er ønskene om nedbygging av natur i norske kommuner likevel for mange, og representerer et alvorlig samfunnsproblem hvis vi ikke klarer å prioritere bedre, sier Eriksen.

Lokale hensyn

Regjeringen har oppfordret kommunene til å sette seg mål for å redusere nedbyggingen. Så langt har 80 kommuner valgt å følge oppfordringen, ifølge Eriksen.

– Hvis vi skal få med oss folk, er vi helt avhengig av at løsningene er godt lokalt forankret. Derfor mener jeg det er riktig at kommunene har beslutningsmyndigheten over sin arealbruk. De må gjøre vanskelige avveininger mellom ulike lokale hensyn, og det er viktig at beslutninger som fattes lokalt, følger regler for habilitet, sier Eriksen.

Selv om klima- og miljøministeren har tillit til at kommunene tar ansvar, har han ingen planer om å fjerne Statsforvalternes muligheter til å komme med innsigelser.

– Statsforvalterens og fylkeskommunens mulighet til å fremme innsigelse, er en viktig sikkerhetsventil. Klima- og miljødepartementet har gjort det tydelig for både kommuner, fylkeskommuner og stat når innsigelse kan være aktuelt, sier Eriksen.