Mener staten må gripe sterkere inn mot hyttebyggingen

– Lokalpolitikerne har lenge vist at de ikke evner å ivareta natur og friluftsliv. Det trengs et sterkere lovverk og en sterkere statlig styring for å unngå at enda mer uberørt natur bygges ned.

Det sier leder Martin Lindal i Naturvernforbundet (NNV) i Buskerud til Kommunal Rapport.

Han er sterkt kritisk til de siste årenes hyttebygging og ser med uro på at kommunene legger til rette for videre nedbygging av fylkets fjellområder.

Innsigelser mot 56 hytteplaner

Statsforvalteren i Oslo og Viken er også kritisk til kommunenes hytteplaner. Siden 2019 har den fremmet innsigelser mot totalt 56 arealplaner knyttet til hyttebygging, viser en opptelling etaten har gjort for Kommunal Rapport.

Kommunal Rapport har bedt om tilsvarende oversikter fra de øvrige statsforvalterne, men har ennå ikke fått svar.

Innsigelsene i Oslo/Viken er begrunnet med ulike miljøhensyn. Negative konsekvenser for naturmangfold, vannmiljø, avløp, strandsone, myr og våtmark er det som går igjen i flest saker.

Statsforvalterne skal nekte å godkjenne planer som strider mot nasjonale og vesentlige regionale miljøinteresser. Men dette såkalte innsigelsesinstituttet sikrer ikke disse interessene godt nok, mener NNV-lederen i Buskerud.

– Middelmådige kompromisser

Ifølge Lindal resulterer innsigelsene ofte i «middelmådige kompromisser» mellom kommunen og Statsforvalterens miljøavdeling.

– Hvis kommunene bare legger fram store nok planer, så får de i alle fall igjennom noe. Planlegger de for 1.000 hytter, så får de 500. Får du først åpnet et område, så ligger det til rette for videre utbygging. Slik er systemet, og det vet kommunene, sier Lindal.

NNV-lederen mener systemet må endres, blant annet som følge av naturavtalen. Den forplikter Norge til å ta vare på og bevare minst 30 prosent av norsk natur.

– Vi må slutte å bygge ned, og heller restaurere natur. Men det mangler politisk vilje til å sette i verk nødvendige tiltak, sier NNV-lederen i Buskerud.

– Svekket med vilje

Miljørettsekspert Nikolai Winge i rådgivningsselskapet Holth & Winge mener innsigelsesinstituttet er gradvis svekket de siste ti årene.

– Dette er villet politikk fra flere regjeringer. Dette har ført til at Statsforvalterne er mer tilbakeholdne med å fremme innsigelse enn tidligere, og at det hersker usikkerhet om når det er grunnlag for statlig inngripen i plansaker. En slik usikkerhet er ingen tjent med, sier han.

Winge mener likevel at både Statsforvalter og kommunene har fått klare signaler på noen områder. 

– Hvis kommunene vil bygge i områder utsatt for flom og annen naturfare, i strandsonen, i villreinens leveområder og på myr, må de regne med at Statsforvalteren er kritisk. Det skal den være. 

– Trumfer lokalt selvstyre

Det avgjørende spørsmålet i slike saker er, ifølge Winge, om planen berører nasjonale eller viktige regionale hensyn og interesser. 

– Når Statsforvalter har kommet til at dette er tilfelle, vil ikke hensynet til det lokale selvstyret være relevant. Dette er slått fast av både domstolene og Sivilombudet.

Riksrevisjonen undersøkte fylkesmennenes (nå statsforvalternes) innsigelsespraksis i 2019. Da hadde Solberg-regjeringen strammet inn på bruken av innsigelser i plansaker for å gi kommunene større handlefrihet i arealplanleggingen.

«Dette kan føre til at de nasjonale målene som innsigelsesordningen skal ivareta, ikke blir fulgt opp godt nok», konkluderte Riksrevisjonen.

Den fant også at fylkesmennene tolket regjeringens styringssignaler ulikt. Resultatet ble at relativt like saker fikk ulikt utfall i ulike regioner.

Nesten bare Buskerud

Hva har så skjedd i de 56 innsigelsessakene mot hytteplaner i Oslo og Viken?

• I 25 av sakene – snaut halvparten – har partene blitt enige gjennom dialog. 
• Fire av sakene er løst ved hjelp av mekling.
• To saker har gått videre til avgjørelse i Kommunaldepartementet. Kommunen fikk medhold i den ene. Den andre er ennå ikke avgjort.
• 21 av de 56 innsigelsessakene er fortsatt uløst. 

En av de 21 uløste sakene gjelder en hytteutbygging i Marker i Østfold. Alle de andre 20 gjelder hytteplaner i åtte kommuner i Buskerud.

Fem av dem gjelder planer i Flesberg, mens Flå, Gol og Nore og Uvdal har tre uløste innsigelsessaker hver. Hol og Nesbyen har to slike saker, mens Krødsherad og Sigdal har én hver. 

Nærings- og grunneierinteresser er tungt representert blant sentrale politikere i flere av disse kommunene, viser en kartlegging Kommunal Rapport har foretatt. Om dette også var tilfellet da disse planene ble behandlet og lagt ut på høring, har vi imidlertid ikke kartlagt.

NNV-leder: – Flå frekkest

Lederen i NNVs fylkeslag er særlig kritisk til hyttebyggingen i tre av Buskerud-kommunene.

– Flå, Nesbyen, Sigdal er råskinnene i Buskerud når det gjelder hyttebygging. Men ingen er så frekk som Flå. De bare kjører på og lytter verken til Statsforvalteren, Naturvernforbundet eller andre som har innsigelser mot deres planer, sier Lindal.

Flås ordfører Merete Høntorp Gandrud (Ap) tar til motmæle.

– Sist det ble godkjent en ny hyttetomt i Flå, var i 2017. Så at vi skal være den råeste kommunen på uansvarlig utbygging, faller på sin egen urimelighet. Her foregår utbygging i tråd med overordnede planer basert på den kunnskapen vi til enhver tid innehar, skriver hun i en e-post. 

Som omtalt i Kommunal Rapport 25. juni, har Flå kommune lagt opp til en dobling av antall hytter framover. Planutvalgets leder Tor Egil Buøen (Bygdelista) mener de likevel «tar veldig store hensyn til naturen på et overordnet plan».

– Vi følger lovverket

Hytteprodusent Bjørn Olav Leer (Sp) er nestleder i hovedutvalg for næring og drift i Sigdal. Han vil ikke kommentere NNV-lederens råskinn-uttalelse. Men han mener det gis et urettferdig bilde av hyttekommunene i media.

– Man får inntrykk av at noen tror kommunene bare durer på og ikke tar hensyn. Det mener jeg ikke stemmer, sa han til Kommunal Rapport 26. juni. 

Rune Owrenn Ihle (H) er leder for hovedutvalg for plan og utvikling i Nesbyen. Også han avviser at de driver råkjør i hyttebygging.

– Vi følger lovverket og planprosessene i plan- og bygningsloven. Vi forholder oss til Statsforvalteren, regionale myndigheter og fagkompetansen til våre egne fagfolk, sier han.

– Hva Naturvernforbundet måtte mene, er ikke interessant. De har ikke ansvar for en helhetlig samfunnsplanlegging og er imot de fleste planer, legger han til.

Ihle mener NRK-serien Oppsynsmannen ga et tendensiøst bilde av lokalpolitikerne, og er kritisk til at det stilles spørsmål ved deres motiver.

– Det er skapt et narrativ om at vi ikke vet hva vi driver med og at vi som kommer fra privat næringsliv, bare er ute etter å mele vår egen kake. Skal politikken speile hele folket, må vi ha med folk både fra det private og offentlige, sier han.

I strid med egne planer

Nesbyen har uløste innsigelser mot to reguleringsplaner for hytteområder.

På Trollset 3 er det lagt opp til 117 nye hytter. Einan 6 er planlagt med tre delområder med konsentrert fritidsbebyggelse, ti delområder med frittliggende hytter, samt infrastruktur, sti, løypenett og en utvidelse av dagens golfbane.

Begge planområdene er helt eller delvis satt av til landbruk, natur og friluftsliv (LNF) i kommuneplanens arealdel. Forslagene om nye hyttefelt er dermed i strid med overordnede planer. 

Statsforvalteren har også hatt innsigelser knyttet til jordvern/matproduksjon (begge planene), villrein (Trollset), nedbygging av myr, vannmiljø og avløp (Einan).

Etter dialog og justeringer er flere av innsigelsene trukket. Ifølge Ihle gjenstår nå bare innsigelsene knyttet til landbruk/bærekraftig matproduksjon (begge) og avløp (Einan).

– Enten legger kommunen seg flat, eller så finner vi løsninger gjennom dialog. Nesbyen har også anket to saker inn for departementet. De ble avgjort av Statsforvalteren i Innlandet, som setteforvalter. Vi fikk medhold i begge to, sier Ihle.

– Hvorfor fremmer dere hytteplaner som strider med kommuneplanens arealdel?

– Det hender vi må utfordre overordnet plan hvis den har et utdatert kunnskapsgrunnlag. Da må vi gi dispensasjon. Det er udramatisk. 

Frykter kompromiss

Flå kommune har nylig bedt om mekling i en av sine tre uløste innsigelsessaker. Den gjelder hyttefeltet Grøun med 272 enheter på Høgevarde i Gulsvikfjellet. Statsforvalteren mener planen vil få negative konsekvenser for villreinen.

Ifølge NNVs fylkesleder er dette et veldig verdifullt område med uberørt natur, flere kilometer fra dagens hyttebebyggelse. I likhet med Statsforvalterens miljøavdeling mener han at dette området bør skånes helt fra utbygging. Men han frykter at meklingen resulterer i et kompromiss.

– Statsforvalteren sitter og mekler mellom kommunen og miljøvernavdelingen. Hun ønsker aktivitet i kommunen og ender ofte på et kompromiss, selv om planene burde vært avslått, mener han.

Flås ordfører forsvarer hytteplanen på Grøun. Hun sier den er fullt konsekvensutredet og i tråd med overordnede planer. Også forholdet til «den opprinnelige tamreinen i området» er avklart i områdeplan og regionplan, framholder hun.