– Vi kan ikke være sauebønder alle sammen!

HAGLEBU I SIGDAL

– Vi kan ikke være sauebønder alle sammen!

En snørik vinter er over i fjellgrenda Haglebu i Sigdal, landets femte største hyttekommune. Den sju mil lange kommunen mellom Numedal og Hallingdal i Buskerud har 3.500 innbyggere og over 5.000 hytter. 

Siden årtusenskiftet er det bygd nær 2.000 hytter her. Men den siste tiden har markedet kjølnet. Samtidig har både TV-kjendiser og rikspolitikere refset kommunene for det de oppfatter som hemningsløs nedbygging av norsk natur. 

– Man får inntrykk av at noen tror kommunene bare durer på og ikke tar hensyn. Det mener jeg ikke stemmer. Vi setter i gang planvask nå, og tenker over hva slags utvikling vi ønsker i kommunen. Bærekraftig utvikling handler ikke bare om natur. Folk må ha noe å leve av også, sier Leer.

– Uten hyttebygging – hva ellers skulle vi gjort, supplerer Frode Haugen (H).

Les også:

• Hytteforbundet: – Den største butikkeieren sitter «alltid» i kommunestyret
• Har 2.500 hytter. Har satt av plass til det dobbelte

Tungt representert

Leer og Haugen er henholdsvis nestleder og medlem i kommunens planutvalg, som i Sigdal heter hovedutvalg for næring og drift. Det er dette som innstiller til kommunestyret i plan- og byggesaker.

Nærings- og grunneierinteresser er tungt representert blant sentrale politikere i landets største fjellhyttekommuner, viser en kartlegging Kommunal Rapport har foretatt. (Se faktaboks om kartleggingen under artikkelen).

– Engasjement for bygda

De to lokalpolitikerne i Sigdal mener hyttebygging har fått et ufortjent dårlig rykte i samfunnsdebatten, blant annet gjennom NRK-serien Oppsynsmannen. 

– Hyttebygging blir veldig negativt framstilt. Det er ikke et rettferdig bilde.

For dem handler dette om å utvikle hjembygda.

– Jeg har et engasjement for bygda. Jeg vil at ungene mine skal kunne ha noe å leve av her, så de kan bli boende i Sigdal, sier Leer.

Han mener de kan takke hyttefolket for at butikktilbudet i Eggedal er utvidet med Jernia-butikk og Vinmonopol. Med mer handel følger nye arbeidsplasser og muligheter for de unge.

– Vi ønsker at hyttene skal bli brukt mest mulig. Det er viktig for folkehelsa at folk kommer seg ut i naturen. Det gir også inntekter til butikkene og utvikling av sentrum.

• Les også: Over 300 lokalpolitikere i hyttekommuner kartlagt: – Dette er veldig interessante funn

– Tar naturhensyn

Som for mange andre i Sigdal er det hyttebyggingen som har skaffet dem et levebrød i hjembygda. Leer er tømrer og lokal gründer med flere selskaper innen hyttebygging. Haugen er daglig leder for vann- og avløpsselskapet i hytteområdet Haglebu.

– Dere lever selv av hyttefolket. Klarer dere å balansere hensynene mellom utbygging og natur?

– Jeg synes vi balanserer dette veldig godt, svarer Haugen.

De to lokalpolitikerne i Sigdal mener villreinen på Norefjell-Reinsjøfjell lever godt med hyttene på deres side av fjellet. De sier de unngår å bygge over tregrensa, i tråd med nasjonale føringer.

– Vi ser at andre bygger høyere enn oss. Politikerne i Sigdal har sagt nei til å bygge høyt til fjells. Også stier og skiløyper legges i skogen. Det ble vedtatt etter lang diskusjon ved forrige revisjon av kommuneplan, forteller Leer.

Møtt av innsigelse

Statsforvalteren har fremmet innsigelse mot detaljreguleringen av et nytt hytteområde i Sigdal. Ingraseterlia hytteområde er planlagt med 62 frittliggende fritidsboliger, fire områder med 50 fritidsleiligheter, samt næringsbebyggelse. 

Ifølge Statsforvalteren er det både myr, vassdrag og skredutsatt terreng i området. Planforslaget åpner for utbygging i byggeforbundssonen til vann og vassdrag og i myrområder. 

Statsforvalteren mener plandokumentene er utdaterte, og ber kommunen legge fram grundigere dokumentasjon på hvordan de ivaretar hensyn til myr, vassdrag, vannmiljø, grønnstruktur og samfunnssikkerhet.

Innsigelsen kom ikke som noe sjokk på planutvalgets medlemmer.

– Statsforvalteren mener planforslaget var ikke godt nok planlagt og konsekvensutredet. Det må vi ta på alvor. Det blir lagt fram en ny plan, forteller Leer.

• Les også: Har 2.500 hytter. Har satt av plass til det dobbelte

Ønsker stabil utbygging

Hans eget selskap Ly Hytta AS har levert nær 30 hytter etter et konsept han har utviklet i samarbeid med arkitekter. Modulene til den moderne Ly-hytta produseres i et fabrikklokale i Nedre Eggedal i Sigdal, slik at de kan monteres raskt sammen på byggeplassen.

Ly Hytta AS har åtte lokalt ansatte. Men de fleste hyttene er satt opp i nabokommunen Flå eller andre steder utenfor Sigdal, ifølge Leer. 

Sammen med en entreprenør og en grunneier har han også firmaet Trøgaset hytteutvikling AS. De bygger én til to hytter årlig gjennom fortetting i et allerede etablert hytteområde i Flå.

– Vi ønsker stabil utbygging over tid, med bruk av lokal arbeidskraft. Alle skal ha noe å leve av. Da kan vi ikke bare dure i vei, sier Leer.

Både Leer og Haugen forteller at de flere ganger har meldt seg inhabile, eller bedt om å få sin habilitet vurdert som lokalpolitikere. Som regel skyldes det personlige relasjoner til noen som har direkte interesser i saken, ikke deres profesjonelle liv.

– Jeg har en svoger som driver med hyttebygging. I ei så lita bygd nytter det ikke å vri seg unna det, sier Haugen.

– De fleste hyttene leverer jeg utenfor Sigdal, så habilitet er sjelden noe problem i forhold til jobben. Men noen ganger kunne det vært fristende å melde seg inhabil av bekvemmelighetsgrunner, sier Leer, og forsikrer at det siste er ment som en spøk.

Begge mener politikerne i Sigdal har en ryddig, og streng, praksis når det gjelder habilitet. 

– Er du inhabil, deltar du heller ikke i gruppemøter. Man får ikke uttale seg i det hele tatt.

– Får mest kjeft

Mange av hyttene i Sigdal er av eldre dato. Men også siden årtusenskiftet har det blitt satt opp nær 2.000 nye hytter, selv om veksten har avtatt noe de siste årene.

Ifølge Leer og Haugen har mange grunneiere i Sigdal kunnet innkassere betydelige summer på salg av hyttetomter. Noen av dem har deretter investert i ny virksomhet, som har kommet lokalsamfunnet til gode.

Som medlemmer av kommunens planutvalg kan Leer og Haugen påvirke hvilke grunneiere som får godkjent hyttetomter eller ikke. Men ingen av dem har opplevd at noen har forsøkt å kjøpe deres stemmer ved hjelp av vinflasker eller invitasjon til rakfisklag.

– Vi får mest kjeft. De kan komme ti år etterpå og spørre hvordan i all verden vi kunne godkjenne den tomta, sier Leer med et smil.