– Å være rådmann er ikke bare et yrke, men en tilstand

– Gratulerer med ny jobb!Hva innebærer det å være leder av rådmannsutvalget?

– Det er et kollegium som jobber i lag. Vi er et rådmannsutvalg på sju personer. Da behandler vi mange av de sakene som er aktuelle i kommunesektoren. Vi har et ansvar om å melde rådmannens stemme opp i systemet, men også et ansvar for regionale rådmannsutvalg i forhold til hva som er viktig å diskutere for utfordringene til rådmenn.

– Hvorfor ønsker du denne jobben?

– Først vil jeg si at det er et verv ved siden av jobben min som rådmann i Porsanger kommune. Jeg har et sterkt engasjement for kommunesektoren. En periode var jeg innen Fylkesmannen i Finnmark, som prosjektleder for kommunereformen. Når jeg var der i 2015 og halve 2016, kjente jeg at jeg hadde lyst til å bruke mitt engasjement i kommunesektoren. Da søkte jeg meg tilbake til forsamlingen. Å få være med å påvirke og hjelpe til i de diskusjonene og debattene som skal gå, blir faglig sett veldig spennende. Jeg ble valgt til leder i dag. Det er å kaste seg utenfor komfortsonen. Jeg kjenner på det ansvaret det er å være leder. Samtidig tar jeg den utfordringen. Det er et veldig kompetent rådmannsutvalg som skal jobbe i lag og sette dagsorden for kommunesektoren.

– Hva tenker du blir de mest sentrale sakene for dere å jobbe med?

– Nå er det vedtatt retningslinjer for rådmannsutvalgene de kommende år. Det er noen sentrale utfordringer. Hva vil digitalisering bety? Hvordan skal vi rekruttere folk til kommunesektoren? Hvordan skal vi stabilisere kompetanseløftet? Så har vi nå hatt to dager med kommunalpolitisk toppmøte. Her er det pekt på alle de endringer som påvirker kommunesektoren. Oppgavene og utfordringer står i kø. Det er en særdeles dyktig administrasjon i KS som skal fasilitere rådmannsutvalget. De gjør en solid og god jobb. Det blir et samspill mellom rådmannsutvalget, KS og systemet for øvrig.

– Hva innebærer lederrollen?

– Det er et lederverv. Jeg er den som fronter mye av det som gjøres på vegne av rådmannsutvalget. På noen områder vil jeg bli talsperson utad. Når vi får satt oss ned på første møte, skal vi fordele oppgaver og roller. Det blir et lagarbeid. For å bruke et uttrykk: jeg vil være først blant likemenn. Det er oppgaver som vi skal løse i lag.

– Har du ambisjoner om at rådmannsutvalget skal bli mer synlig?

– Mange av dem som er opptatt av det rådmannsutvalget gjør, synes ikke de tidligere rådmannsutvalgene har vært usynlig. Jeg vil opprettholde den synligheten. Det er mange erfarne folk. Jeg vil være med fortsatt å styrke satsing. Vi har en kompetanse om kommunesektoren som skal høres.

– Er det noe ting du tenker kan bli utfordrende for rådmannsutvalget i denne perioden – eller noe du tenker dere må arbeide med?

– Som rådmann i en liten norsk kommune, er jeg opptatt av hva digitalisering vil si i praksis, hva det vil innebære for kommunal sektor og hvordan det vil øke standardisering. Det er et område som jeg er veldig opptatt av og som jeg vet at mange andre rådmenn og ledere i kommunesektor er opptatt av. Der er KS godt i gang med en høy satsing. Vår oppgave blir å få det mer ut i kommunal sektor. Rådmannsutvalget sentralt, vil bli avgjørende for enkeltrådmenn ute i Kommune-Norge. Det er hvert fall en mulighet for hver rådmann i Norge å bruke det faglige arbeidet som vi gjør i hver enkelt kommune. Jeg ønsker å være med å påvirke og gi de gode eksempler til den enkelte rådmann. Det er krevende å være rådmann. Du har et stort oppgavespenn. Å være rådmann er ikke bare et yrke, men en tilstand. Det er klart at da er du opptatt av mange av de problemstillingene som rører seg. Å være med å peke på utviklingsmuligheter og vise «best practice», det er viktig. Det har jeg sett selv i tidligere år som rådmann. Å få input og innspill fra rådmannsutvalget er viktig.

– Opplever du at det som skjer i rådmannsutvalget betyr noe?

– Jeg opplever at det er et arbeid som betyr noe for kommunesektoren. Hvis jeg som tidligere rådmann kan gå inn å diskutere saker til behandling og gi en retning på hva det jobbes med og hvor man skal – så er det et arbeid som betyr noe.

– Skal du styre skuta i en ny retning?

– Det er litt tidlig å komme med en programerklæring. Det første møtet er i mai. Da skal vi sette oss ned å diskutere. Etter det skal vi ha en retning på hvordan vi skal jobbe. Det blir en blanding mellom nye og erfarne, nytt og kontinuitet. Jeg har ikke en programerklæring på det i dag.

– Hva er dine viktige egenskaper som leder?

– Jeg mener selv at jeg er lyttende. Jeg tror også at jeg samler folk. Jeg klarer å bygge et godt kollegium. I denne settingen er det et kollegium som vil bli bygget. Det er viktig.

– Har du tips til andre som drømmer om en karriere i rådmannsutvalget?

– Begynne å engasjere seg lokalt. Være med på de arenaer der det diskuteres utfordringer i kommunesektoren. Gjennom det vil man få faglig påfyll, møte flotte kolleger, være en del av det utviklingsarbeidet som skjer.

– Har det vært mange ledere fra Finnmark?

Nei det er første gang. Noen sa at jeg også er første kvinne.

– Vil du sette Finnmark på kartet?

– Jeg er glad i Finnmark, så det gjør jeg gjerne.

– Er det noen saker fra din region som nå kan bli løftet opp i systemet?

– Det får tiden vise. Det er en del saker har ikke den brede oppmerksomheten som det kanskje fortjener. Det er mer fokus på samisk språk i Finnmark enn ellers. Jeg vil hvert fall ha blikket på det. Samtidig så har vi hele historikken til folket fra Finnmark. Det er ikke noe begeistring rundt kommunereformen og vi har alle kommunale utfordringer som er representativt for store deler av landet vårt.

– Kan det bidra til at en sak som samisk språk blir løftet opp?

– Ja, det blir hvert fall et mer sentralt fokus. Jeg vil bruke min posisjon til å sette fokus på samisk språk. Jeg er rådmann i en kommune med samisk språk og ser betydningen når språket svekkes.