En hund etter utfordringer

Den tidligere dekanen på NTNU begynte 1. februar som kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, der forgjengeren gikk av etter varslinger om dårlig arbeidsmiljø.

– Er du spesielt glad i utfordringer?

– Dette er den tredje jobben jeg har gått til der det har vært arbeidsmiljøproblemer. I den forrige var det borgerkrig før jeg begynte. Nå var jeg på jakt etter ny jobb fordi åremålet mitt gikk ut, men det gjorde ikke stillingen mindre fristende at det var utfordringer her.

– Hvordan har dine første dager på jobben vært?

– Overveldende. Første dag var det 199 e-poster i innboksen. Nå er det 1.800. Alle får svar, men jeg skal ikke saksbehandle. Om kveldene skriver jeg jobbdagbok. Tittelen kunne vært Tatt av virkeligheten. Jeg trodde jeg bodde i Kardemomme by. Nå tror jeg ikke det lenger.

– Hva er det viktigste du ønsker å få til i denne stillingen?

– Helhet og sammenheng. Oppgavene våre omfatter alt som gjelder barn og unge fra 0 til 18 år. Vi har mange prosjekter og tiltak. Heldigvis har vi samme målretning, men det er for få som reiser kollektivt, og da får vi ikke tatt ut potensialet vårt.

Jeg er også opptatt av å drive omdømmebygging. Vi er avhengig av tillit. For å få det, må vi vise fram de gode resultatene, men også være åpne om det som er problematisk. Da vi presenterte Elevundersøkelsen nylig, la vi fram de verste tallene, for eksempel de som viser hvor mange elever som blir mobbet av voksne i skolen.

– Hva har vært din største lederutfordring hittil?

– Å etterleve egne forventninger til meg selv som en leder som er tett på, og gir ansatte den oppmerksomhet og anerkjennelse de fortjener. Mange ledere sier at det verste er vanskelige personalsaker, men slike saker er jo en del av det å være leder, noe man må forvente.

– Er det noe du skulle sett ugjort?

– Jeg bruker mye humor, og det kan lett bli misforstått. Dagen etter at Michael Jackson døde, holdt jeg innlegg på en stor konferanse. Jeg tenkte jeg skulle sette litt fart i forsamlingen, kjøpte en hvit glitterhanske, satte på låta Bad og gjorde et dansenummer. Det ble ikke tatt så godt imot.

– Hva er det beste lederrådet du har fått?

– Å ha som ambisjon at folk skal ha lyst til å snakke med deg som leder. Jeg ønsker ikke å være en leder som leser tilbakemeldinger gjennom årlige arbeidsmiljøundersøkelser. Man må være tett på. Jeg har selv hatt grusomme ledere og tenkt at dette må kunne gjøres bedre. Jeg er ikke hårsår og tåler kritikk selv.

Jeg kan også gi et råd til andre, nye ledere: Innse og innrøm at du er totalt avhengig av dine medarbeidere. De vet faktisk bedre enn deg. Jeg har tatt kurs i hvordan man skal lede folk som er mer intelligente enn en selv. Det var lurt.