Førstedame på kontroll

– Du er nyvalgt styreleder i Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT), og for øvrig første dame og første ikke-politiker i vervet. Hva blir din viktigste oppgave nå?

– Å samle organisasjonen og se til at vi har de riktige ressursene for jobben som skal gjøres til nytte for medlemmene. Det blir også viktig å lede arbeidet med høringsuttalelsen til forslaget til ny kommunelov. Vi skal dessuten ta stilling til om vi fortsatt skal ha sekretariatet hos Norges Kommunerevisorforbund som i dag, etter at den nåværende ordningen går i ut i 2017. Det handler om hvordan man skaper nødvendig avstand.

– Er det mange som går seg vill i forholdet mellom kontrollutvalg, kommunerevisjon og kontrollutvalgssekretariat?

– En del politikere gjør det. Det er litt skremmende, all den tid det er de som har valgt kontrollutvalget og derfor burde vite hva det står for. Litt av årsaken kan være at møtene i utvalget tidligere var lukket. Nå er de som hovedregel åpne. Og siden 2004 har vi hatt en bestiller-utfører-modell, der kontrollutvalget bestiller oppdragene, sekretariatet saksbehandler og revisjonen utfører. Det skal være en armlengdes avstand mellom kontrollutvalget og sekretariatet på den ene siden og revisjonen på den andre.

– Til daglig jobber du som rådgiver i Temark – Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat. Hva er dine oppgaver?

– De er mangfoldige og omfatter alt fra faglige diskusjoner med kontrollutvalgslederen, koordinering av alle som skal høres og saksbehandling til praktiske oppgaver. Vi sier av og til at sekretariatet er som en rådmann for kontrollutvalget.

– Du har bakgrunn som kommunalsjef i ni år. Hvilket syn fikk du da på kontroll og tilsyn?

– Jeg må innrømme at jeg ikke så kontrollutvalget så godt da. Jeg hadde mer kjennskap til tilsynsarbeidet til staten. Men i den jobben jeg har nå, er det en kjempefordel å kjenne kommunal drift og ledelse. Jeg har kjent på kontrollpresset og vet hvordan det er å være på den andre siden. Jeg har dessuten vært fylkestingspolitiker i én periode, og det er også en god erfaring å ha med seg.

– Hva har vært din største lederutfordring hittil?

– Å bidra til at alle går i samme retning. Det er utfordrende, men gøy også. Det gjelder å få alle med på laget og å få fram det beste i alle. Da jeg begynte med lederopplæring i Nissedal kommune, var ikke alle begeistret. Men jeg er opptatt av at man skal være en ledergruppe, ikke en gruppe ledere – det er det som ligger mitt hjerte nærmest.

– Er det noe du skulle sett ugjort?

– Nei, men det har vært ting som har vært vanskelige. Når det står på som verst, må man tenke at det er da det skjer endring. Noen ganger gjør det vondt å være leder. Gjør det ikke det, mangler man empati, og da bør man ikke være leder.

– Hva er det beste lederrådet du har fått?

– Å bygge tillit og relasjoner, slik at du kan spille på dem du er leder for. Det er ikke sikkert du har fasiten selv. Gjennom dialog med andre kan man finne beste praksis. Samtidig må man sørge for å ha et godt nettverk på eget nivå som kan være gode sparringpartnere. Det er viktig, for det er tøft å være alene som leder. Jeg har også lært at det er viktig å ta med tillitsmannsapparatet. De som sliter mest på toppen, har kanskje valgt ikke å lytte til de tillitsvalgte. Men man må tenke sammen og finne løsninger i fellesskap. Det tar jeg med meg også i det nye styrevervet.