«Halve Norge» mener noe om hvordan hun utfører jobben

– Hvor dårlig må man være for å få sykehjemsplass i Voss?

– Voss kommunes kriterier er ganske sammenfallende med mange andre kommuner i Norge. Når vi sammenligner oss med andre kommuner i Kostra, så har vi høyere institusjonskapasitet enn de andre kommunene.  Cirka 60 prosent av budsjettet for pleie og omsorg bruker vi til institusjonsbasert omsorg.

– Burde kommunen hatt flere plasser tilgjengelig?

– Voss har vedtatt å vri ressursene fra institusjonsbasert til hjemmebasert pleie. Det er en vedtatt strategi fra 2015 til 2025, som vi nå jobber etter. Svaret er at man mener at man har tilstrekkelig med institusjonsplasser, og at man må satse mer på hjemmebaserte tjenester.

– Facebook koker av meldinger av typen «Voss burde skamme seg». Hvordan opplever du det at «halve Norge» har klare meninger om hvem som bør få sykehjemsplass i Voss?

– Jeg synes det er veldig bra at folk har meninger og det er veldig bra at det kommer opp en diskusjon om den type spørsmål. Så tenker jeg at det må vi bare håndtere og svare på så godt som vi kan. Det er veldig bra med engasjement og at folk bryr seg.

– Hva slags tilbakemeldinger har du og dine ansatte fått etter at denne saken fikk medieomtale?

– Vi har stort sett fått positive tilbakemeldinger om at vi redegjør greit for oss. Det er ikke alle som er enige med oss, men det forventer vi ikke heller.

– Medieomtalen startet med et Facebook-innlegg fra 90-åringens sønn. Hva tenker du om den kraften som ligger i sosiale medier?

– Det er kanskje litt nytt for oss, det at det blir så mye publisitet og diskusjon rundt enkeltsaker. Det er litt interessant hvorfor akkurat den saken ble aktuell i media. Hva som gjorde at så mange ble nysgjerrige og interessert. Jeg tenker at bilder har en enorm kraft. Kanskje skal vi reagere på slike bilder. Kanskje er det bra at vi gjør det - og bryr oss. Engasjement og diskusjon er bra for et samfunn.

– Hvem tyr du til når det stormer som verst?

– Jeg har nære kollegaer jeg diskuterer mine opplevelser med. Vi har en god ledergruppe med god sjef – rådmannen – som vi kan tenke høyt med. Så tyr jeg veldig til meg selv. Jeg tenker at jeg må stå fast ved den jeg er og være meg selv. Og så må jeg prøve etter beste evne å sette meg godt inn i sakene og komme med gode forklaringer.

– Hvilke lederegenskaper synes du er viktige?

– Oppskriften for min ledelse går i retning av sterke relasjoner med mine medarbeidere. Det å se folk, være lyttende og ta inn over meg tilbakemeldinger.

– Hva har vært din største lederutfordring til nå?

– Jeg tror at det å prioritere riktig er den store utfordringen til alle ledere. Det er alltid mange ønsker og behov, men som regel begrenset med ressurser. Da handler det om å finne den rette prioriteringen. Ofte handler det om at sier man ja til noe, må man si nei til noe annet. Det er et dilemma man alltid står overfor, fordi noen blir skuffet.

– Hvordan løste du den?

– Det gjelder å være i en åpen dialog slik at man kan gi gode forklaringer på hvorfor man prioriterer som man gjør. Jeg tror at en organisasjon som er godt informert er i bedre stand til å takle ulike utfordringer.

– Hva er det beste lederrådet du har fått?

– Jeg vet ikke om jeg har fått det eller kommet på det selv, men du må være glad i og bry deg om dine medarbeidere for å yte maksimalt. Slik kan du nå de målene som er satt for den tjenesten du skal lede.