La alt annet bort etter dobbeltdrap

Etter skoletid mandag 5. desember ble en 14 år gammel gutt og en 48 år gammel tobarnsmor og barnehageassistent funnet knivdrept utenfor Wilds Minne skole i Kristiansand. Dagen etter tilsto en 15 år gammel gutt å ha drept begge to. 48-åringen skal ha blitt et tilfeldig offer da hun forsøkte å gripe inn i en situasjon mellom de to ungdommene, som gikk på to andre skoler i Kristiansand.

– Det var en dramatisk sak med mange involverte. Vi satte kriseteam mandag ettermiddag og mobiliserte for fullt ved skolen der de drepte ble funnet. Dag to måtte vi starte på nytt ved skolen til den drepte gutten, og den tredje dagen på gjerningsmannens skole. Det skjedde noe hele veien, forteller Rekve.

Til daglig har han ansvaret for alle Kristiansands skoler, barnehager og barne- og familietjenester med totalt ca. 2.700 ansatte og et budsjett på vel 2 milliarder kroner.

– Når sånt skjer legger du alt annet vekk og konsentrerer deg om din rolle i beredskapsarbeidet. Det var en krevende sak, med mye usikkerhet og uro i starten, og med stor mediepågang. Men Kristiansand er veldig god på beredskap. Vi har planlagt og øvet, og har tydelige roller. Ordfører er den som uttaler seg utad og leder krisearbeidet. Det er fint å se at systemet fungerer og at vi klarer å håndtere den akutte fasen.

– Hva har du vært din viktigste oppgave i dette?

– Å sørge for at de skolene og de familiene som er rammet, får den støtten og oppfølgingen som er nødvendig. På det meste har 40–50 personer fra helse- og omsorgssektoren vært involvert. Rektorene ved de tre skolene har gjort en kjempejobb. Min jobb var å sørge for at det var nødvendig hjelp på skolene. Særlig på gjerningsmannens skole var situasjonen veldig spesiell. Informasjon og oppdatering krever også mye tid.

– Hva har kommunen gjort overfor de tre familiene som er direkte rammet?

– Kriseteamet har vært tett på fra første stund. Vi har fra før veldig god kontakt mellom helse- og omsorgstjenesten og politiet, og det er helt uvurderlig. Vi har også stilt opp i det somaliske miljøet, og deltok i begravelsen til 14-åringen. Vi kan ikke gjøre så mye med smerten de føler, men kan hjelpe dem videre i den grad de ønsker det.

 – Hva sier du til ansatte som forsøker å hjelpe og trøste, men selv kjenner seg maktesløse?

– Det er rektorer og hjelpeapparatet ute som snakker med dem, mens jeg møter lederne. Det er viktig å ha et apparat som holder kontakten og gir dem støtte og oppdatert informasjon.

– Tre skoler og en barnehage var også direkte berørt. Hva har dere gjort for å ivareta barn og voksne her?

– Det er rektor som har ansvaret for alt rundt skolen og deres ansatte. Vi har blant annet mobilisert pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste og vært opptatt av å ta tilbake hverdagen igjen. Før vi visste hvem som hadde gjort det, var det stor usikkerhet. En veldig uhygge. Rask oppklaring var veldig godt for byen. Jeg hadde ansvaret for kriseberedskapen i sentrum bydel da drapene i Baneheia skjedde for 16 år siden. Da gikk det tre måneder før noen ble pågrepet.

– Etter dobbeltdrapet skal det ha florert med rykter og hevntanker på sosiale medier. Både politiet og kommunen forsøkte å roe stemningen. Har dere lyktes?

– Ting har i alle fall roet seg. Alt på kvelden tirsdagen eskalerte det på sosiale medier med forestillinger om at en annen, navngitt person med en annen etnisk bakgrunn hadde begått drapet. Onsdag gikk ordfører og jeg ut i media med ett budskap: Hør på politiet og forhold dere til fakta! Gjerningsmannen ble også identifisert veldig fort på sosiale medier. At ting skjer så utrolig raskt, er en utfordring. Det var en krevende og dramatisk situasjon. Ordføreren har fått veldig gode tilbakemeldinger på at han var så tydelig. Å være synlig utad betyr mye.

– Det er altså mulig å påvirke hva 14-15-åringer legger ut på sosiale medier?

– Det er mange som har bidratt til at det roet seg. Elevrådsleder ved Fiskå skole, der det 14 år gamle drapsofferet gikk, gikk også ut i medier. Første helgen etter drapet var det veldig mye politi ute. Også fritidsklubber, uteseksjonen og 35 frivillige natteravner var tett på ungdomsmiljøene. At vi har et godt samarbeid med politiet, gjennom SLT-koordinator og barnevernsvakt, er også viktig i forhold til berørte ungdommer.

– Hva vet dere om byens ungdomsmiljø?

– Vi leverer årlige trendrapporter til kommunestyret om utviklingen i ungdomsmiljøene og kjenner disse godt. Det er til enhver tid noen som er i et uheldig miljø med stoff, omsetning, kniv og uro. Den drepte 14-åringen var på vei ut av et slikt miljø. Antall ungdommer under 18 år som har vært involvert i kriminalitet er halvert på seks år. Vi har nå 14 unge under 13 år, som vi arbeider systematisk med.

– Kan kommunen lastes for at dere ikke klarte å forutse eller forhindre det som skjedde?

– Det er ikke noe i dag som tyder på det. Men det kan jo komme fram ting i rettssaken.

– Gjerningsmannen var etnisk norsk, mens den drepte 14-åringen hadde somalisk familiebakgrunn. Har dette påvirket forholdet mellom ulike etniske grupper i Kristiansand?

– Vi har fått tilbakemelding fra en i det somaliske miljøet om at de satte utrolig pris på at ordføreren deltok i begravelsen. Kommunen har fra før et godt samarbeid med dette miljøet, blant annet gjennom barnevernet. Det virker som om dette forholdet snarere er styrket enn svekket.

– Hva gjør dere for å redusere faren for nye drap begått av mindreårige?

– Vi satser veldig på tidlig innsats helt fra barnehage, for å gi alle et godt læringsmiljø. I tre år har vi arbeidet med et forskingsbasert prosjekt i samarbeid med professor Thomas Nordahl og flere forskingsmiljøer. Det viktigste vi kan gjøre er å holde fast ved den kursen, for vi vet at det gir resultater. Færre blir mobbet og ekskludert, og vi har framgang i det faglige både i barnehage og skole.

– Hvordan har du selv blitt satt på prøve i tiden etter dobbeltdrapet?

– Det som har vært veldig krevende, er å tenke på alle mulige scenarioer, være i forkant og å være klar og tydelig. Det handler om å prioritere. Det er også veldig krevende å vite hva man kan si og hva man ikke kan si. Vi visste tidlig hvem som var drept og hvem som var gjerningsperson, uten at vi kunne gå ut med det. Men jeg ikke vi har begått noen alvorlige feil.