Overrasket over mangel på regelverk

Oversvømmelsene på Sørlandet gjør inntrykk også i Østre Toten i regnskyggen på Innlandet. 

- Vi vil også få utfordringer med overvannshåndteringer framover, selv om vi ikke har så mye vær som ellers i landet. Vi ser også større nedbørsmengder, men har nok bedre tid på oss til å gjøre noe. Jeg er overrasket over at statlige myndigheter ikke er raskere til å få på plass et regelverk for håndtering av overvann. EU har jo et regelverk som skal implementeres i Norge. Forslag til regelverk ble presentert for to år siden i NOU 2015:16, men er ikke innført. Men kommunene må finne løsninger, sier Harrang.

- Hvorfor ble Østre Toten kåret til Årets vann- og avløpskommune av Norsk Vann?

- Vi har veldig flinke medarbeidere, som er framoverlente og framsynte. Det er de som har æren for dette. Vann- og avløpsetaten i Østre Toten var en godt fungerende enhet før jeg begynte for to og et halvt år siden.

- Dere får full pott med poeng for avløpstjenestene. Hva vil det si?

- Vi oppfyller kravene til rensing og utslipp. Kostra-tallene viser også at vi har en fornuftig bruk av de midlene vi har. Vi har lite uforutsette hendelser med utslipp. Slammet vi leverer til et interkommunalt renseanlegg på Gjøvik, har god nok kvalitet til at det kan brukes til jordforbedringsmiddel.

- Kan dere takke naturgitte forhold, eller er dette noe dere har jobbet bevisst for?

- Vi tar bevisste valg i driften og har renseanlegg som fungerer godt. Det er fagkunnskap om rensing og riktig metodebruk som gjør at vi kommer dit. Og så har vi politikere som er villige til å bruke litt penger på dette.

- Dere får dårligere karakter for drikkevannet, fordi det er for mye lekkasjer på ledningsnettet. Hvorfor får dere ikke fått tettet dem?

- Det har forskjellige årsaker. Østre Toten er en stor kommune med få innbyggere og spredt bebyggelse. Vi har 460 km ledningsnett, så det er stort potensial for lekkasjer. Mye er gammelt og det tar tid å skifte det ut. Vår plan for utskifting er i tråd med myndighetenes krav. Men vi har også mange private vannledninger koblet til kommunens nett, og de lekker også. Vi må stille mer krav til de private, hvis vi skal nå målet om å få lekkasjene ned på 20 prosent. Halvparten av drikkevannet vi produserer blir borte på veien.

- Halvparten?

- Slik er det mange steder. Vi var over 50 prosent, men er nå på 48 prosent. Det er på vei ned.

- Er det vanskelig å få politikerne til å vedta nødvendige investeringer?

- Vi har vært heldige. Vi har politikere som ser at det er nødvendig å gjøre en del investeringer. Vi har fått gjort mye de siste årene, og fortsetter neste år. Vi foretar også store investeringer i et renseanlegg, som skal utvides, og i en ny overføringsledning fra et annet renseanlegg, som skal legges ned. Deretter må vi nok roe ned litt, for ikke å få for store økninger i gebyret. 

- Vann- og avløpsetaten har 23 ansatte. Hva er hovedoppgavene?

- Det er å rense drikkevann og avløpsvann, og å sørge for at vannet blir fraktet til og fra gjennom ledningsnettet. Vi har en prosjektgruppe som jobber med vedlikehold og oppgraderinger, og en saksbehandler som fører tilsyn med private avløp. Vi vil ha flest mulig over i det kommunale for å redusere forurensningen.

- Hva er de største utfordringene som leder i vann- og avløpsetat?

- Det er å ha nok midler til å gjøre den jobben vi må gjøre med vedlikehold. Det er kostbart og tar tid. Ellers begynner vi å få voksne medarbeidere. Å rekruttere nye, er en utfordring. Det er lav søkning og vi er avhengig av kompetente folk, både fagarbeidere og ingeniører.

- Kommunesektoren har et vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsnettet på 225 milliarder kroner, ifølge Rådgivende ingeniørers forening (RIF). Hvor mye av dette er i Østre Toten?

- Vi har ikke gjort slike kalkulasjoner. Men vi skal holde jevn investeringstakt, og har satset på å rehabilitere 2 prosent av ledningsnettet hvert år. Det er i samsvar med protokollen om vann og helse og nasjonale mål for å oppfylle denne, som blant annet Mattilsynet forvalter.

- Vestre Toten sverger til ledelsesfilosofien LEAN og tavlemøter med de ansatte for å få til stadige forbedringer i kvalitet og effektivitet. Hva er din resept?

- Også Østre Toten luktet litt på LEAN før jeg kom, men la det litt til side. Jeg har foreløpig sittet litt på stubben og observert. Jeg vet ikke helt hva resepten er. Noen politikere har stilt spørsmål ved om ressursene innen vann, avløp og renovasjon brukes effektivt, og det er nedsatt en komité som skal se på dette. Det er naturlig at vi etterpå vurderer internt hvordan vi skal jobber videre med dette etter at politikerne har konkludert.

- Har du et motto for lederskapet ditt?

- Det er viktig med selvledelse og medarbeiderskap, og at de ansatte kommer med gode innspill på hvordan ting skal fungere. Det er de som jeg er leder for, som har fagkunnskapen. De må få bruke den på best mulig måte. Min oppgave er å legge til rette, blant annet ved gode handlingsplaner og kommunens overordnede verdier som er nytenking, kvalitet og respekt.