På spranget til noe større

Rådmann Hogne Eidissen ligger i startgropa som rådmann i Nord-Norges nye storkommune Senja – med Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy – som får over 15.000 innbyggere. Men først etter at han ved utgangen av året har sluttet som rådmann i Målselv, kan han vie seg helt til oppgaven som prosjektleder på heltid.

– Har du spesielt stor arbeidskapasitet, eller må du gjøre noen oppgaver med harelabb?

– Ja, jeg har stor arbeidskapasitet, og jeg har ikke for vane å ta lett på ting. Det er mye jobb å være både rådmann og prosjektleder, men det er interessante arbeidsoppgaver. Det er positivt stress. Men først og fremst er det rådmann Alf Rørbakk i Tranøy som holder i trådene i sammenslåingsarbeidet fram til jeg begynner for fullt.

– I 2020 blir du rådmann i nykommunen, med en mye større organisasjon enn du har ledet tidligere. Hvordan blir det?

– Spennende. Det er mange flinke folk der, også. Jeg får et større apparat og større ledergruppe enn nå, og det blir spennende å spille ball med folk med stor kompetanse.

– Hvordan går sammenslåingsarbeidet?

– Det er satt i gang mange delprosjekter, og framdrifta er god.

– Blir det vanskelige lokaliseringsdebatter?

– Nei. Det er slått fast i intensjonsavtalen at kommuneadministrasjonen skal ligge på Finnsnes, at ingen lokaliteter skal legges ned og at ingen skal miste jobben som følge av sammenslåingen. Den største utfordringen blir å sy sammen organisasjonen og få folk til å gå i takt.

– Hva er det viktigste du ønsker å få til i denne stillingen?

– Som prosjektleder er det å sørge for at vi har en operativ kommune som heter Senja på plass 1.1. 2020. Målet er at den skal gi merverdi til næringsliv og innbyggere. Vi skal levere tjenester som i dag, og helst prøve å toppe det. Vi må utnytte den formelle og praktiske kunnskapen til de ansatte. En del har ikke så mye utdanning, men de er gode praktikere. I noen sammenhenger betyr det minst like mye.

– Hva har vært din største lederutfordring hittil?

– Utålmodigheten min gir meg noen utfordringer. Jeg kan komme med løsningene altfor raskt, og det gjør at mine folk kan få litt ekstra arbeid. Men jeg jobber med saken, jeg er nok blitt bedre.

– Er det noe du skulle sett ugjort?

– Det er det helt sikkert. Jeg har jo vært rådmann i 13–14 år. Det viktigste er å lære av sine feil, og det tror jeg at jeg har gjort. Samtidig er det viktig ikke å bli så forsiktig at man ikke tør ta sjanser. Da kan man ende med å gjøre minst mulig fordi man er redd for å få kjeft.

– Hva er det beste lederrådet du har fått?

– At du aldri må prøve å være større enn deg selv. Det har jeg sagt videre til mine ledere. Du må være deg selv. Hvis det ikke er godt nok, må du finne deg noe annet å gjøre. Og så må du være ydmyk i rollen og ha respekt for folk, behandle dem ordentlig. Det har jeg lært av bestemor, som sa at du må være snill, så går det deg godt.