Ukas leder-intervju

Rådmann Bjørn Fauchald mener industrikommunen Vestre Toten, med Raufoss som sentrum, har god kriseberedskap. Arkivfoto
Rådmann Bjørn Fauchald mener industrikommunen Vestre Toten, med Raufoss som sentrum, har god kriseberedskap. Arkivfoto

Satte krisestab under industribrann

Rådmann Bjørn Fauchald i Vestre Toten opplevde noen hektiske timer som leder da kommunen måtte håndtere en dødsbrann i en fabrikk sist fredag.Ukas leder-intervju

Publisert Sist oppdatert

To ansatte døde i den eksplosjonsartete brannen i aluminiumsfabrikken til Metallco AS på Eina i Vestre Toten fredag morgen. Årsaken til brannen er ikke avklart. Rådmann Bjørn Fauchald ledet krisestaben som ble satt.

Ukas leder-intervju

I denne spalten stiller vi kommunale ledere spørsmål om en aktuell situasjon de er oppe i og om ledelse generelt.

Navn: Bjørn Fauchald

Alder: 52

Stilling: Rådmann i Vestre Toten kommune

Tidligere ledererfaring: Har jobbet i Vestre Toten kommune siden 1988, som rådmann fra 2010 og som assisterende rådmann i 13 år før det. Han er leder i rådmannsutvalget i Oppland og medlem i KS’ sentrale rådmannsutvalg.

– Når og hvordan fikk du vite om brannen?

– Jeg ble oppringt av politiet litt før klokka 7 om morgenen. Brannen startet klokka 6.20, så jeg skulle blitt ringt opp litt tidligere. Jeg fikk vite om de to savnete inne i bygget og skjønte at det var en alvorlig hendelse. Andre enheter ble også varslet direkte av politiet. Legevakten varslet kommuneoverlegen som etablerte kriseteamet av helsepersonell.

– Hva gjorde du?

– Jeg var på vei til jobb da jeg ble oppringt. Fra bilen tok jeg kontakt med de jeg mente burde være med i kriseledelsen. Vi har en tonivåmodell med 12 ledere direkte under rådmannen. Jeg plukket ut de fem-seks som var viktige å ha med i denne aktuelle situasjonen: Kommuneoverlege, brann og beredskap, informasjon og skole. Politiet var med utenfra. Krisestaben var etablert fra klokka 7.30.

– Hva gjorde dere med skolen som ligger 400 meter unna brannstedet?

– Det var et hell i uhellet at den kraftige eksplosjonen skjedde så tidlig om morgenen – før det gikk skolebarn forbi på veien. Hadde den skjedd senere, kunne konsekvensene blitt enda alvorligere. Vi har varslingsrutiner for skolen. De første ansatte som kom på jobb fikk beskjed om å forlate skolen. Rektor ble informert og kontaktlærerne ringte foreldre til alle de rundt 110 elevene, slik at ingen barn kom til skolen.

– Hvordan arbeidet kriseteamet?

– Kriseteamet er altså, til forskjell fra kriseledelsen, de som bistår med akutt helsehjelp. Vi besluttet at kommuneoverlegen og kriseteamet skulle etablere seg i et grendehus i Eina sentrum. To-tre sykepleiere med psykiatrisk kompetanse var med, og en prest. Dette ble et senter for pårørende til de savnete og skadde og et evakueringssenter for de ansatte ved fabrikken. De fikk tilbud om samtaler og annen helseoppfølging. Ledelsen i bedriften kom hit, ordføreren, politiet. Rundt 30 personer var samlet her på det meste.

– Hvordan informerte dere?

– Dedikerte personer hadde ansvar for informasjon på kommunens hjemmesider og på sosiale medier. De samlet og kvalitetssikret også informasjon som gikk ut til media. Selve hendelsen hadde politiet hovedansvaret for. Vi fikk vår informasjon om hendelsen fra dem.

– Hvor lenge pågikk krisen?

– Det meste skjedde fredag morgen og formiddag, fram til brannen kom under kontroll. Vårt eget og nabokommunenes brannvesen gjorde en kjempeinnsats med å slukke, sikre åstedet og hente ut de omkomne. Samarbeidet mellom brannvesen, politi og kommunens kriseteam fungerte godt. Kriseteamet skal håndtere den akutte situasjonen. De avsluttet sitt arbeid fredag ettermiddag, og sørget for å lose de som trengte oppfølging videre.

– Metallco er en stor bedrift og arbeidsplass på Eina. Hva vil skje med den? Hva kan kommunen bidra med? 

– Kripos arbeider nå med å finne årsaken til eksplosjonen og brannen. Det blir et forsikringsoppgjør, og så må bedriften ta stilling til hva de vil gjøre med virksomheten. Det er en ganske stor arbeidsplass på Eina. Ordføreren er i kontakt med bedriftsledelsen og Nav-kontoret følger opp de som nå permitteres.

– Har dette vært din største lederutfordring hittil?

– Det er en veldig tragisk hendelse som berører mange i lokalsamfunnet. På den måten var det vondt å lede krisearbeidet. Men selve jobben var ikke så komplisert. Det var svært hektisk i en periode, og da er det viktig som leder å ta de riktige valgene raskt: Hvilke personer du henter inn, hvilke oppgaver du prioriterer, hvor du setter inn ressursene. Mange valg ble tatt den første timen. Vi blir målt på om folk synes de får god oppfølging. Det har vi fått gode tilbakemeldinger på.

– Hvor godt forberedt er dere på at noe slikt skal skje?  

– Jeg vil si vi er godt forberedt. Faktisk behandlet kommunestyret en stor ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) så sent som 11 timer før ulykken. Vi er en stor industrikommune, med 2.500 ansatte i industrien, og scenarioer med en stor ulykke er med i våre planer. På Raufoss produseres det bildeler og det er forsvarsindustri. De store bedriftene har eget brannvern og prioriterer sikkerhet og beredskap høyt, men kommunen har selvsagt også en rolle her.

– Vestre Toten er en profilert Lean-kommune. Hvilken betydning har det for hvordan dere håndterer en slik krise?  

– Over 100 kommuner har besøkt oss, eller vi har besøkt dem, for å lære om Lean. Lean handler om best mulig arbeidsflyt, om å avdekke og fjerne flaskehalser. Det er ikke minst nyttig i en akutt krisesituasjon som dette, og jeg synes det fløt godt og raskt. De ansatte kjente sine oppgaver, informasjonen var god. Lean handler også om å lære av det vi gjør for hele tiden å forbedre oss. Allerede mandag hadde vi en evaluering av håndteringen av brannen. Den fungerte i all hovedsak godt, men vi fant også enkelt mindre forbedringspunkter – som å ha litt mer datautstyr tilgjengelig.  

Powered by Labrador CMS