Skal få fart på boligbyggingen

Stavanger Utvikling KF ble etablert 1. juli og har i oppgave å gjennomføre kommunens bolig- og utbyggingspolitikk. Det betyr blant annet at det skal forsøke å få i gang den private boligproduksjonen igjen. Og at det skal kjøpe opp tomter kommunen selv trenger til sin tjenesteproduksjon framover.

– Vi skal legge til rette for at kommunen kan investere i den skolen den trenger på rett plass til rett tid, forklarer Aas.

Han var daglig leder i to private selskaper i byggebransjen, før han 1. februar startet på jobben med å stable på beina det nye kommunale foretaket i Stavanger. Tidligere har han blant annet vært kommunaldirektør og konstituert rådmann i Sandnes.

Erfaring fra både kommunal og privat sektor er helt avgjørende for at Stavanger Utvikling KF skal lykkes med sitt oppdrag, mener han.

– Vi skal operere i markedet. Å ha kunnskap om dem vi skal jobbe med og mot, er ekstremt viktig. Det gjelder å få en gjensidig forståelse av hverandres roller og ansvar. Vi må forstå de privates behov for å gjennomføre, samtidig som vi kan det offentlige systemet.

– Hva har vært din viktigste lederutfordring i foretaket så langt?

– Å skape en organisasjon som i stand til å løse oppdraget. Vi bruker det første halvåret på å komme på plass. Jeg har fått åtte medarbeidere – arkitekter, ingeniører og jurister – som har med seg sine oppgaver fra kommunen. Så har det vært viktig å få på plass de økonomiske og finansielle rammene og et godt styre med god kompetanse. 

– Du har tidligere hatt lederstillinger både i Stavanger og Sandnes kommuner og i flere selskap i byggebransjen. Hva er den største forskjellen på å lede privat og offentlig virksomhet?

– Rammeverket og verktøyene er forskjellige. I det offentlige dreier det seg om systemer, rutiner og politikk. I det private der det mer direkte handling, og mye kortere vei fra vurdering til beslutning. De kan handle mye raskere.

– Har Stavanger Utvikling KF de rammene som skal til for at dere kan lykkes med oppgavene?

– Vi har de beste muligheter til å lykkes. Det er det ikke tvil om. Stavanger er en god, veldreven kommune med apparat og planer. Utfordringen er å tilpasse utbyggingen til markedssituasjonen. Til sjuende og sist har det med pris og markedet å gjøre.

– Da du innledet på et Husbankseminar nylig, understreket du at kommunene må tenke økonomi og gjennomføring i planprosessen. Hvorfor er dette så viktig?

– Mange planer og prosesser stopper opp, fordi man ikke har tenkt igjennom hvem som skal ha ansvaret for hva og hvordan de skal gjennomføres. Skal kommunene få gjennomført sin utbyggingspolitikk, må de ha planer som er realiserbare. Man må tenke kostnader og gjennomføring fra første stund. Det gjelder i alle ledd i planleggingen, fra overordnete regionalplaner og kommuneplaner til arealplan, reguleringsplan og områdeplan. Alle planer genererer kostnader. Og til sjuende og sist er det kostnadene som avgjør om planen blir gjennomført eller ikke.

– Er det politikerne eller kommuneplanleggerne sin feil at det legges urealistiske planer?

– Det går ikke an å plassere ansvaret ett sted. Alle – både planleggere og politikere – må inn over seg at en del planer ikke lar seg realisere. Ambisjonene og visjonene skal være der, men de må være realiserbare. Dette er en veldig stor utfordring i hele plansystemet, både i små og store kommuner.

Aas trekker fram planene for byutvikling i Paradis, sør for Stavanger sentrum, som ett eksempel.

– Planarbeidet ble gjort for mange år siden. Intensjonene er det ikke noe i veien med. Men utbyggingen har stoppet opp av flere årsaker. Mange ulike aktører er involvert og det er stilt krav om tung infrastruktur som grunneiere og utbyggere ikke har evne til å bære. Her kan Stavanger Utvikling KF bidra til å løse opp i flokene og få ting til å skje, for eksempel ved å kjøpe oss inn i området. 

Det kommunale foretaket har egne budsjettrammer for investeringer og låneopptak, og kan kjøpe og selge eiendom uten å gå veien om formannskap og bystyre.

– Vi har økonomiske rammer og fullmakter som gjør at vi kan snu oss rundt og virke som en privat aktør i markedet. Det gir oss mye større handlingsrom enn da oppgavene lå i kommunens administrasjon. Vi kan drive mer kommersielt, noe som også gjør det lettere å samarbeide med private, sier Aas.

Hvorfor søkte du deg tilbake til kommunal sektor?

– Jeg visste hva jeg gikk til og ville være med å få etablert slikt foretak. Jeg visste at den erfaringen jeg har fra det private vil være viktig i slik jobb. Erfaring fra begge sektorer er en forutsetning for å forstå spillet. Å skape noe nytt, drive fram prosjekter og se resultater, betyr mye for meg. Det er et privilegium å få den muligheten.

– Kan Stavanger kommune matche lønna du hadde i byggebransjen?

– Jeg gikk ned i lønn, men kom greit ut av det. Jeg synes absolutt kommunen er konkurransedyktig. Etter hvert som man får pusset kantene av seg selv, er det andre ting enn lønna som driver deg.