Smartere omsorg ga milliongevinst

– Gratulerer med helselederprisen for 2018! Hvordan har du gjort deg fortjent til den?

– De har kanskje sett at det har skjedd veldig mye i byrådsavdelingen, og at vi begynner å se resultater. Vi har lagt vekt på brukerorientering, omstilling, velferdsteknologi, ehelse og digitalisering. Bergen kommune er blant de første som kan tilby digitale innbyggertjenester innen pleie og omsorg. Det betyr f.eks. at datter «Hilde» kan snakke med hjemmesykepleieren fra en restaurant i Spania, om hvordan det er med mor. Vi satser også på forsking. Sammen med ti andre kommuner har vi etablert Kunnskapskommunen. Sammen med universitet og høyskole har den fått inn 160 millioner kroner til forsking på temaer som er viktig for helse og omsorgssektoren.

– Da helseminister Bent Høie (H) delte ut prisen, sa han at du har store ambisjoner og har brukt ditt handlingsrom på en god måte. Kjenner du deg igjen?

– Det er veldig hyggelig at han sier det. Vi har et veldig godt samarbeid mellom administrasjon og politikere i Bergen. Det er en forutsetning for å få det til. Og så har jeg en stor ledergruppe med gjensidig tillit og som jobber tett sammen. Å dra etatslederne med i strategiske beslutninger er et varemerke for meg. Det vi gjør av omstilling, må være riktig for driften. Hvis vi ikke får etatene med, får vi ikke til noe. Hvis vi får dem med, kan vi få til mye.

– Hva slags ledertype er du?

– Jeg tror jeg kom inn med nytenkning. Siden jeg ikke har helsefaglig bakgrunn, er det desto viktigere å ha tett kontakt med etatslederne som sitter på den helsefaglige kompetansen. En nøkkel for å få organisasjonen med, er at løsningene oppfattes som gode for brukere og de ansatte. De prosjektene vi jobber med, må oppleves som viktige.

– Du har ledet helse- og omsorgstjenesten gjennom en stor og tøff omstilling. Hvem var den tøffest for?

– Omstilling er ofte tøffest for brukerne og de som møter brukerne av tjenestene, som sykepleierne i sykehjemmene og saksbehandlerne i barnevernet. Det er der vi skal ha en endring, jobbe smartere og være mer produktive. Det er veldig viktig å ha lytteposter og få inn erfaringene fra det nivået.

– Hva har dere oppnådd?

– At pengene strekker lenger. Vi har realisert en gevinst på 40 millioner kroner gjennom programmet Smart omsorg. Det har skjedd ved å jobbe med logistikk og teknologi, samhandle smartere og få et styrket beslutningsgrunnlag. Det er så lite forsking på kommunale helse- og omsorgstjenester, at vi har et veldig svakt beslutningsgrunnlag. Derfor er vi veldig stolte av de 160 millionene vi har hentet eksternt til forsking gjennom Kunnskapskommunen. Målet er å finne utviklingsprosjekter som øker kvaliteten, og som i minst mulig grad reduserer tjenestenivået, samtidig som ressursene strekker lenger.

– Som for eksempel?

– Det dreier seg om alt fra SMS-varsling som reduserer bomturene drastisk for helsestasjon og skolehelsetjeneste, til tilbud til utviklingshemmete om digitalt tilsyn på natt, slik at de slipper å ha en sittende ved siden av seg hele natten.

– Hva er det overordnete målet for alt dette?

– Å gi økt livskvalitet til de som er avhengig av helse- og omsorgstjenester, ved å gi dem økt selvstendighet og mestring. Dessuten vet vi at kommuneøkonomien vil bli trangere og trangere, samtidig som presset på helse og omsorg blir større. Målet er at vi så stor grad som mulig skal opprettholde et godt tjenestenivå selv om det blir flere brukere og færre yrkesaktive. Kunnskapskommunen skal gi oss et bedre beslutningsgrunnlag for å prioritere.

– Du har kanskje også løsningen på deltidsproblemet?

– Vi har et stort heltidsprosjekt, som er politisk initiert. Vi jakter hele tiden på turnuser som gir grunnlag for heltidsstillinger. Men jeg kan ikke gi noen trylleformel. Man må gå inn i hver enkelt tjeneste, for å se hva som skal til der.

– Hva er den største utfordringen du står overfor akkurat nå?

– For å utvikle gode tjenester må vi vite hva brukerne ønsker. Vi har kanskje vært for ivrige til å definere dette uten å spørre. Jeg er blitt veldig motivert av boken Tung tids tale av Olaug Nilsen. Jeg ga den i julegave til alle i byrådsavdelingen. Boka, som fikk Brageprisen i 2017, forteller om moren til Daniel, som har behov for helse og omsorgstjenester i Bergen kommune. Den viser at vi i altfor liten grad klarer å gi et koordinert tilbud til enkeltbrukere og deres familier. Nå har vi omorganisert oss, slik at vi kan samarbeide mye mer på tvers. Vi må gjøre en bedre jobb i direkte kontakt med bruker og pårørende. Og så må den ene vite hva den andre gjør i helsevesenet.

– Hva står ditt hjerte nærmest – helsefaget eller ledelse?

– Grenseflaten. Jeg er faglig leder, selv om jeg ikke har helsefaglig bakgrunn. En må gå ganske langt inn i situasjonene og utfordringene i tjenestene for å jobbe godt med ledelse og utvikling. Hvis jeg bare hadde engasjert meg i generell ledelse, og ikke vært opptatt av det faglige, hadde vi ikke nådd målene våre.

– Hvordan står det til med helseledelsen i kommunene?

– Jeg synes det er veldig mange dyktige helseledere, både i Bergen og andre kommuner jeg samarbeider tett med. Det skjer veldig mye viktig kvalitetsarbeid nå. Det gjelder ikke bare i eldreomsorgen, men også innen tjenester for barn og unge. Det er også dyktige og engasjerte politikere i kommunene, også innen helsefeltet.

– Mange har personalansvar for flere titalls ansatte – inkludert helgevakter og vikarer. Er det praktisk mulig å være en god leder for 70?

– Det er ikke ideelt. Det går en tillitsreform-vind gjennom helsevesenet. Det er avgjørende å ha kompetente medarbeidere og tillit til at arbeidet gjøres godt. Men det må kombineres med gode kvalitetssystemer og kvalitetssikring. Med gode systemer og høy kompetanse når du et stykke. Men kompleksiteten i det utøvende leddet er undervurdert. Pasientene er mye sykere enn før, sykehusene skriver ut mye tidligere og det kreves kompetanse på et helt annet nivå enn tidligere. Ledelse i grunnivået er viktig.