Står støtt i mediestormen

Det vekket sterke reaksjoner, lokalt og nasjonalt, da en aktivitetsgård sa nei til å ta i mot flyktninger fra Skjåk og Lom i sommer. 

Det var leder av flyktningtjenesten i Skjåk, Margrethe Øvrelid, som var den som fikk avslaget.

– Hvordan reagerte du da dørene ble stengt for flyktningene?

– Jeg ble litt forundret, og synes saken var veldig trist. Det er trist at det er slike holdninger der ute.

– Hvordan håndterte du avslaget?

– Jeg orienterte både mine overordnete og de jeg jobbet sammen med på flyktningavdelingen om hva som hadde skjedd og vi hadde en diskusjon innad om saken. Det var ikke så lett fordi det var ferie. Men jeg kontaktet de som var på ferie slik at de skulle være orientert når de så saken i media. Også flyktningene har hatt ferie fra introduksjonsprogrammet. Når de kommer tilbake vil jeg samle dem og fortelle hva som har skjedd.

– Hvordan vil du formidle dette til de som ble nektet adgang?

– Jeg må jo bare fortelle at de ikke var ønsket. En må jo kalle en spade for en spade.

– Hensikten var å gjøre jobben min

– Hvordan har det vært som leder av flyktningtjenesten å stå i mediestormen?

– Det ble en mediestorm jeg ikke hadde forestilt meg. Jeg har fått tilbakemeldinger om at jeg vil ødelegge for aktivitetssenteret. Det er ikke korrekt. Jeg stilte et spørsmål om å få komme dit og betale som andre besøkende, men ble nektet. De ville ikke ha besøk av oss. Det at media plukker saken opp fra kommunen sine postlister, kan en ikke forhindre. Jeg synes ikke det er stas at folk tillegger en andre hensikter enn dem en har selv. Hensikten min var å få gjort jobben min, og jeg er ikke ute etter å ramme noen eller ta noen. Det er et merkelig fenomen at ting begynner å rulle og får et eget liv der ute, uten at en kan påvirke og korrigere.

Aktivitetsgården svarer på kritikken nederst i artikkelen.

– Hvilke andre reaksjoner har du fått i etterkant?

– Jeg har ikke lest alt som har vært skrevet på nettet, men jeg har fått meldinger både på mobil, Messenger og noe på jobb. Jeg har fått veldig mye støtte, og flyktningtjenesten i Lom og Skjåk har fått henvendelser fra veldig mange. Det har vært ganske overveldende å få den støtten, blant annet fra RaumaRock, Sogndal fotballklubb, Brimiskogen og Klimaparken. De har sagt at vi må bare komme dit og tilbudt gratis inngang. Videre har privatpersoner samlet inn penger fordi de har lyst til å gi noe, og et bikermiljø i Oslo ringte også. I det hele tatt har det vært et voldsomt engasjement. Noen negative reaksjoner har det også vært. Jeg må respektere at folk har andre meninger, men jeg har problem med å takle usakligheter.

– Hvordan opplever du som leder å få denne støtten?

– Det gir meg veldig mye at jeg får positive tilbakemeldinger, at folk står opp for det de tror på og mener dette er en urett. Men igjen må jeg respektere at Nissegården har de meningene og de tankene de har. Andre må vurdere om dette er meninger som er akseptert i det norske samfunnet.

– Hvordan er engasjementet generelt for integrering av flyktninger i lokalsamfunnet?

– Det er klart at det er forskjellige meninger her som andre steder, men når vi spør om praksis og språkplasser eller andre tjenester fra folk i nærmiljøet, så synes jeg vi blir møtt på en fin måte. Jeg tror at folk både i Lom og i Skjåk har positive opplevelser av flyktningene vi har bosatt.

Kan opplyse bedre hva flyktningene gjør

– Hva kan kommuner lære av denne saken?

– Det er kanskje ikke opplyst godt nok hva flyktningene gjør. Det er jo norsk politikk å ta mot flyktninger, og kommunene er oppfordret til det og vi får penger fra staten til å drive dette arbeidet. Det er ikke noe mer suspekt med disse menneskene enn andre. De har en tung bagasje med seg, med blant annet brutte familiebånd, men det å møte dem med respekt og varme gjør at de føler seg velkommen og da går ting lettere. Det er noe våre bosatte sier de føler. Det betyr mye at de blir sett.

– Har du et godt råd til ledere som møter liknende holdninger?

– Å trekke pusten og diskutere med andre, slik at en ikke står alene med dette. Andre må jo svare for egne holdninger og meninger, det kan ikke flyktningtjenesten ta ansvar for. Det er andres ansvar å tenke på hva de gjør og hvordan de agerer i samfunnet.

– Har du en ledelsesfilosofi?

– Det må være åpenhet og det å ta med folk på råd. Dersom folk ikke vet eller ikke er informert skaper det grobunn for misforståelser, samtidig som god informasjon skaper mer samhold og tilhørighet på arbeidsplassen.  

Aktivitetsgården: Ikke diskriminering – var ikke kapasitet

Grethe Madsen ved Nissegården Hytter og Aktiviteter avviser at de har diskriminert flyktninger.

– Jeg sier bare at vi har turister og dermed underforstått at vi ikke har kapasitet til å ta imot grupper utenfra. De som kjenner stedet skjønner det. Jeg blir uthengt som en rasist og det vil jeg ha meg frabedt. Årsaken til at jeg sa nei hadde med kapasitet å gjøre. Saken har tatt helt av, og mange av påstandene er uberettiget. Jeg blir hengt ut og sjikanert, og det vil jeg ikke ha noe av, sier Madsen til Kommunal Rapport. Hun sier hun har fått mye støtte etter at saken ble kjent.