Til kamp mot sykefraværet

Høyt sykefravær har nok en gang utløst stor debatt i Trondheim. Adresseavisen fortalte nylig at sykefraværet ved kommunens helse- og velferdssentre er på hele 13,4 prosent – langt over de andre storbyene i landet. Stort bedre er det heller ikke i barnehagene, med 12,6 prosent.

– Det er store variasjoner, både i de ulike barnehagene og velferdssentrene. Det er bekymringsfullt, men viser også at det er mulig å få sykefraværet ned for dem som ligger høyt. Snittet for alle ansatte er ca. 10 prosent. Sykefraværet er kanskje den største utfordringen Trondheim kommune står overfor nå. Det er en sak både politikere og administrasjonen er veldig opptatt av, sier Wolden, som tiltrådte som rådmann 1. februar.

– Sykefraværet i Trondheim har vært høyt i mange år. Hva kan dere gjøre nå, som ikke er prøvd før?

– Vi arbeider med en tiltakspakke vi skal legge fram til politisk behandling i juni. Men vi gjør noe nå også, særlig innen barnehager og helse- og velferd. Vi har analysert situasjonen og jobber direkte med de enhetene med størst fravær. For meg er det viktig å presisere at dette er et ledelsesansvar og et linjeansvar. Derfor har kommunaldirektørene engasjert seg kraftig i prosjektene.

Det er heller ikke slik at vi ikke har prøvd ting før. Vi har ei verktøykasse med mange tiltak, som vi har gjennomført de siste fire-fem årene. Vi har et prosjekt med følgeforsking fra SINTEF, men med begrenset effekt. Etter en liten nedgang i fraværet de siste par årene, opplever vi at det går i været igjen. Nå må vi se etter andre grep og lære av dem som har klart å få ned fraværet. Jeg har veldig tro på at det er mulig å gjøre noe. Men det finnes ingen «quick fix».

- Har ansatte i Trondheim dårligere arbeidsforhold eller dårligere arbeidsmoral enn andre?

– Det er skummelt å skape et bilde av at situasjonen er så mye verre enn i andre kommuner. Trondheim kommune som helhet har ikke så mye høyere sykefravær enn andre, men det er uansett altfor høyt.

– Flere har pekt på dårlig ledelse. Andre har beskyldt ordføreren for ansvarsfraskrivelse og krevd økt grunnbemanning. Hvem har skylden?

– Jeg er ikke villig til å skylde på politikerne. De store forskjellene mellom enhetene viser at fraværet ikke nødvendigvis har så mye med antall ansatte å gjøre. Vi ser at de som har høyt sykefravær også har andre utfordringer knyttet til økonomi og avvik. Vi i administrasjonen må ta ansvaret og være tydelig på at vi tar det. Å jobbe med tett og nærværende ledelse er et av de viktigste grepene.

Vi har også begynt å se på en annen ting: I omsorgssektoren setter vi ofte i gang tiltak av hensyn til brukeren, uten å tenke godt nok over konsekvensene for medarbeiderne. Her er det offentlige forskjellig fra industrien, som tenker helse, miljø og sikkerhet i alt de gjør. Vi kan lære mye av hvordan industrien forholder seg til medarbeiderne.

- «Når ekstremt høyt sykefravær blir normalt, må lederne skiftes ut», hevder noen. Også ordføreren har pekt på viktigheten av god ledelse? Har Trondheim et ledelsesproblem?

– Vi må jobbe med nærvær. Når man blir syk eller er uopplagt, skal lederen være den første man går til. Blir du først sykemeldt, er det vanskelig å tilpasse situasjonen og gjøre noe. Noen ledere føler seg litt uthengt. Klart at dette er komplekst. Det finnes ikke ett svar. Men ledelse er kjempeviktig.

– Så nå vil hodene rulle blant enhetslederne?

– Nei. Det er ikke det første grepet i alle fall. Med 215–220 enhetsledere er det alltid en naturlig utskiftning. Men vi må prøve med de virkemidlene vi har først. Det vi gjør, er å styrke ledelseskapasiteten i oppvekst og velferdssektoren, slik at enhetslederne får bedre støtte fra toppledelsen. De skal få tilgang til verktøy og folk som kan bistå dem. Vi vil bistå dem slik at de kan utføre lederjobben på enda bedre måte.

– Du er sliten, har sovet dårlig og brygger på forkjølelse. Blir du hjemme en dag for å unngå å bli syk i flere dager?

– Nei.

– Hva skal til for at du holder deg hjemme?

– Sikkert altfor mye. Jeg er ikke hjemme fra arbeid. Men jeg har eget kontor. Det er helt annerledes for dem som arbeider i et arbeidsmiljø og direkte med brukere, som ikke tåler å bli syke. Vi ønsker ikke at folk smitter andre på jobben.

– Har du noen gang stått opp og virkelig ikke hatt lyst til å gå på jobb?

– Nei, faktisk ikke.

– Fordi du føler deg viktig – eller uunnværlig?

– Nei. Det er mye triveligere å gå på jobb og treffe mennesker enn å sitte hjemme. De eneste gangene jeg har vært hjemme, er de to gangene jeg har brekt noe.

– Tror du alle ansatte i Trondheim kommune synes det er morsomt på jobb?

– Nei, og det vi må jobbe med. Det er mitt ansvar, og mine lederes ansvar, å gjøre jobben meningsfull. Det er helt sikkert ikke artig på jobb, hvis en føler det er lite folk på jobb, og man springer hele dagen. Det å inspirere, motivere og se den ansatte, er viktige lederegenskaper.

– En undersøkelse blant sykepleiere viser at menn føler seg viktigere på jobb enn kvinner. Kan det være noe i det?

– Det tror jeg. Jeg er jo gift med kvinne. Jeg tror menn har et annet selvbilde, og at kvinner ikke oppfatter sin betydning for avdelingen like godt. Men det er risikabelt å si.

– Hva kan du gjøre for at alle ansatte i Trondheim kommune skal føle seg viktige?

– Sørge for nær og god ledelse, som ser de ansatte og gir tydelige tilbakemeldinger, på godt og vondt. Mangel på tilbakemeldinger er også en tilbakemelding. I alle fall oppfattes det slik. Vi kjører mye lederutviklingsprogram, og da er medarbeiderskapet viktig tema.

– Har du selv en god dag på jobben i dag?

– I dag (fredag) er jeg på konferanse på Løkken Verk. Jeg jobber litt på pc-en i pauser, og blir intervjuet på telefon. Så drar jeg til Røros på konferanse om åpenhet i helga.