Vikar-rådmann for tredje gang

– Lokalavisen presenterer deg som mannen som alltid stiller opp, i anledning at du nå er konstituert rådmann for tredje gang i kommunen. Har du regnet på din fartstid som konstituert?

– Nei, men la meg se, det var cirka et halvt år i 2012, og nesten et halvt år i 2014, så det blir i alle fall cirka et år til sammen.

– Det er kanskje et teit spørsmål, men likevel: Hva er forskjellen på din daglige jobb og jobben som vikar-rådmann?

– Nå har jeg jo i enda større grad totalansvar for kommunen. I de sakene jeg holder på med, måtte jeg blant annet inn i forhandlinger om intensjonsavtale om sammenslåing av fem kommuner.

– Du måtte lese deg opp på dette da du ble konstituert?

– Ja, for avtalen hadde jeg ikke ansvaret for, det var rådmannen. Og så er det de øvrige gjøremålene på toppen – det blir nesten som to jobber på én gang.

– Hvordan deleger du?

– For det første bruker jeg mine ledere og medarbeidere i enda større grad. De får større ansvar på flere områder. Og så leier jeg inn litt ekstra kompetanse. Det er slik jeg gjør det nå, i første omgang. Så det blir tøffere prioritering, noe blir valgt bort og satt på vent.

– Har du tenkt tanken på å være rådmann på heltid?

– Jeg trives veldig godt som assisterende rådmann. Det er der jeg har min styrke. Jeg har ingen ambisjoner om rådmannsjobb, og trives der jeg er i dag. Jeg søkte jo da stillingen var ledig i 2012 og konkurrerte med den som er rådmann nå. Det var en ryddig ansettelsesprosess. Siden har min livssituasjon endret seg. Min kone, som var ti år yngre enn meg, fikk kreft og døde på under fem uker. Det var veldig brutalt, og jeg ble enkemann. Jeg har voksne barn på 30 og 37 år, barn på 10, 12 og 15 år fra kull nummer to, og tre barnebarn. Så det er klart det er en krevende livssituasjon.

– Lar livssituasjonen din seg kombinere med å være konstituert rådmann?

– Det går for en periode, men ikke for en lang tid. Det sier seg selv. Jeg bor heller ikke i kommunen, og har pendleravstand på en time. Selv med venner og familie som hjelper til, er det ikke en situasjon man kan leve med lenge.

– Hvilke utfordringer står kommunen overfor i den perioden du skal vikariere?

– Vi kom på Robek denne våren fordi vi ikke har dekket inn et underskudd på 1,2 millioner kroner fra 2013 i løpet av i fjor. Det er krevende, men vi har tydelige mål i økonomiplanen. Vi rasjonaliserer driften ytterligere, slik at vi sparer 9 millioner, og innfører eiendomsskatt. Det har politikerne akseptert. Vi står overfor store investeringer de neste fire årene. Investeringsbehovet er på rundt 500 millioner de neste fire årene.

– Holder det med eiendomsskatt da?

– Ja, med prognosene vi har beregnet, holder det med 4 promille eiendomsskatt. Da får vi bygd opp en økonomisk buffer på 30 millioner på rundt tre år. Det er en god plan for å komme ut av Robek og gjennomføre investeringene. Det er viktig for oss – uavhengig av om vi forblir en egen kommune etter reformen eller ikke.

– Hva er den største lederutfordringen du har hatt?

– Utfordringen er der vel hele tiden, konstant. Å jobbe i en kommune er veldig inspirerende, synes jeg selv. Du er med på å utvikle og forme lokalsamfunnet og det brenner du for. Jeg tror det er veldig viktig å ha en interesse for samfunnet man jobber i, selv om jeg ikke bor der selv.

– Har du en ledelsesfilosofi?

– Det er vel egentlig at det er viktig at vi vil hverandre vel. Det er faktisk en viktig tanke å ha med seg hele tiden. Det finnes mye potensial i alle medarbeidere.