KS advarer mot nye EU-krav – kan gi kostnadssmell i norske kommuner

Både KS og Norsk Vann er sterkt bekymret for EU-kommisjonens forslag til revidert avløpsdirektiv, som trolig blir vedtatt neste år.

Direktivet stiller strengere krav til rensing av såkalt avløpsvann, også kjent som kloakk. Hvis det blir vedtatt, vil norske kommuner måtte investere store summer i nye og mer avanserte renseanlegg, advarer de to interesseorganisasjonene.

Tviler på miljøgevinsten

Regningen er det norske skattebetalere som må ta, mener de.

– Det kan potensielt komme krav om enorme investeringer i vann og avløp som ikke har en klar miljøgevinst, sier områdedirektør Helge Eide i kommunenes interesseorganisasjon, KS.

Målet med de nye EU-kravene er å redusere miljøkonsekvensene ved utslipp av kommunalt avløpsvann. Men miljøgevinsten er høyst usikker, mener Eide.

– Vi er for at det gjøres investeringer i vann og avløp som øker miljøkvaliteten. Men vi er mot investeringer som først og fremst gir innbyggerne et vesentlig høyere vann- og avløpsgebyr, sier han.

Minst dobbelt så dyrt

Mange kommuner har alt økt gebyrene for vann og avløp kraftig i år. Direktør Thomas Breen i Norsk Vann anslår at EU-kravene vil kunne øke dagens VA-gebyrer (vann- og avløpsgebyrer) fra i snitt 10.500 kroner til mellom 20.000 og 40.000 kroner per innbygger per år.

Kystkommunen Narvik vil måtte investere 350 millioner kroner i nye renseanlegg, i tillegg til at driftskostnadene vil øke betydelig, forteller daglig leder Trude Bertnes i Narvik Vann. Kommunens investeringsbudsjett ligger i dag på 40–50 millioner per år.

– Miljøavtrykket med å skulle etablere nye renseanlegg, kontra utslippene fra dagens renseløsning, vil aldri kunne gå i pluss, sier Bertnes.

Lokalpolitikere reagerer

Enkelt forklart innebærer det nye EU-direktivet at mengden utslipp som skal til for å utløse strengere rensekrav, går kraftig ned. I tillegg utvides kravene til å gjelde mindre tettsteder med 1.000 innbyggere.

Det har fått norske lokalpolitikere til å reagere. I en felles uttalelse skriver en gruppe folkevalgte fra Norge og Island at EU-direktivet legger en stor økonomisk byrde på små samfunn.

Helge Eide i KS mener direktivet ikke er tilpasset forholdene i Norge, som med sine dype fjorder og åpne hav har stor grad av vannutskiftning.

Ber regjeringen ta grep

Eide er ikke i tvil om at direktivet er EØS-relevant, altså at det også gjelder Norge. Han oppfordrer regjeringen til å legge press på Brussel for å få endret teksten. Høringsfristen går ut tirsdag.

– Vi håper regjeringen bruker sine kanaler, kanskje i samarbeid med land som er i samme situasjon som oss, til å påvirke direktivteksten slik at den endelige utformingen er tilpasset nord-skandinaviske forhold, sier han.

Miljødirektoratet mener på sin side at de nye EU-kravene vil føre til en betydelig reduksjon i utslippene av organisk materiale, nitrogen, fosfor og mikroforurensning til både ferskvann og kystområder.

– Samtidig vil det kreve betydelige investeringer i ny infrastruktur for avløpssektoren å etterkomme både disse og eksisterende krav, skriver seksjonsleder Cecilie Kristiansen i en e-post.

(©NTB)