Metoden har fått mye oppmerksomhet. Slik lykkes de med elever som dropper ut

Hvordan ser livet ditt ut om tre år? Om ti? Det er noe av det første ferske ungdommer ved Unginvest AIB begynner å jobbe med. Når framtidsdrømmen er klar, kommer det neste, store spørsmålet: Hvordan skal du nå dit?

– Du skal aldri ta drømmen fra en ungdom. Vi tar utgangspunkt i den drømmen. Jo mer vi klarer å gjøre opplæringen relevant for den framtiden de ser for seg, jo mer motivert blir de for læring, sier Ingebjørg Mæland, leder av Unginvest AIB.

Årlig mottar rundt 250 ungdommer et opplæringstilbud gjennom det fylkeskommunale tiltaket. Resultater fra etterundersøkelser viser at 89 prosent av ungdommene er i utdanning et halvår etter endt deltakelse (2022).

– Noen av de som kommer til oss, har ikke drømmer i det hele tatt. Da handler det om å få dem til å se at de kan få en jobb og et godt liv, sier Mæland.

• Les også: Lek måtte vike for strukturert læring, viser evaluering av seksårsreformen

Ifølge Utdanningsdirektoratet fullfører 81 prosent av elevene videregående skole innen fem-seks år etter at de startet. I hele landet var det i februar 13.968 ungdommer 16-21 år med rett til videregående skole, som verken var i skole eller jobb. I august går startskuddet for fullføringsreformen.

Rosa Cadillac 57

Isebell Helene Rygg Lund (19) serverer sin drøm med et smil. Hennes drøm er å bli skuespiller og spille i den neste Pirates of the Caribbean-filmen. Hun vil bo på Graceland og kjøre rosa Cadillac 57.

To ganger har hun sluttet i vanlig videregående skole; først elektrofag, så helsefag. Ved Unginvest AIB har hun møtt den støtten, fleksibiliteten og sosiale miljøet hun trengte for å ha lyst til å stå opp om morgenen og komme hver eneste dag. 

Nå er eksamener i fellesfag unnagjort som privatist, med gode resultater. Hun har fullført helsefag, og vært ute i praksis. Til høsten starter hun som lærling som helsefagarbeider i Drammen kommune.

– Jeg er veldig sikker på at det ikke ville gått så bra, om jeg ikke gikk her. Jeg har hatt en utvikling jeg aldri ville trodd at var mulig, sier Lund.

Hva er det som virker?

Siden 2005 har Unginvest AIB jobbet etter en metode de kaller styrkebasert tilnærming. I stedet for å være opptatt av feil og mangler, retter de fokus mot det som virker. Modellen bruker de både på ungdommene og på organisasjonen. Seinest under en samling i vår ba de ungdommene beskrive en dag på Unginvest da de trivdes og følte seg trygge. 

– Hvis du spør om hva som får folk til å trives, så får du suksessfaktorene. Det er mye viktigere enn å spørre om hva som ikke virker, sier Mæland.

Hos Unginvest er det ingen lærere, og heller ingen elever. De er alle læringskollegaer, eldre eller yngre. De betalte kollegaene har ikke eget pauserom. Frokost og lunsj inntas sammen i kantina, rundt felles bord.

– Vi blir mye mer personlig knyttet til hverandre, enn om vi hadde hatt et tradisjonelt lærer-elev-forhold. Blant oss på helse, føler jeg at den ene er bestemor og den andre er tante. Det er så hyggelig å komme, nesten som et familieselskap. Jeg har fått minst 20 klemmer av alle lærerne etter å ha tatt eksamener. Ved hvilke andre videregående skoler ville du fått det? sier Lund.

Ambulanse og katt

Ida Østby (17) drømmer om å bli ambulansearbeider. Seinere vil hun ta videreutdanning som paramedic. Hun vil bo i en leilighet i Kongsberg, og ha en katt. 

Østby startet som kursdeltaker i fjor høst. Et tilbud for dem som går ut av ungdomsskolen, og ikke vet hva de vil. Eller ikke orker tanken på mer skole. De får ett år på å teste ut om noen av verkstedene hos Unginvest kan være noe for dem. Etter først å ha testet verkstedet for kreativitet og design, prøvde hun verkstedet for helse og oppvekst. Det ble full klaff. 

I vår søkte hun opptak til helse- og oppvekstfag i Kongsberg. 

– Jeg trivdes veldig godt på helse. Det var først og fremst folkene. Også synes jeg helse var interessant. Jeg har lyst til å være der og hjelpe dem som trenger det mest, sier Østby.

Hun sier at Unginvest har vært en veldig fin måte å bli tryggere på seg selv og mer sosial.

Må være lov å øve

Hos Unginvest foregår opplæring i små grupper. På pedagogisk verksted avtaler ungdommene hvilke fag de skal jobbe med når. Rundt samme bord kan det sitte flere ungdommer som jobber med hvert sitt fag. Har de en dårlig dag, eller kjenner på at akkurat i dag vil matte bli for tungt, er det lov å bytte. 

– For noen kan det kanskje høres veldig uryddig ut. Det handler om å få lov til å øve. «I dag klarer jeg det ikke, men jeg prøver i morgen.» Kunsten er å få ungdommene til å ha den opplevelsen, samtidig som vi motiverer dem og har god balanse mellom høye forventninger og nok støtte, sier Åse Wilskog Falch, nestleder i Unginvest AIB.

Som et ledd i den styrkebaserte tilnærmingen bruker Unginvest AIB styrkekort. I verkstedet for helse og oppvekst er de limt fast til gulvet. Med disse gir eldre og yngre læringskollegaer hverandre tilbakemeldinger i form av hvilke styrker de har brukt i en konkret situasjon. For eksempel tapperhet, ærlighet eller mot.

Nasjonal satsing

Unginvests resultater har fått betydelig oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt. I 2014 etablerte Buskerud fylkeskommune et nasjonalt vitensenter for styrkebasert læring. Sammen med NTNU arrangerer de videreutdanning i metoden. Nordisk ministerråd har gitt midler til et prosjekt for å spre de pedagogiske tilnærmingsmåtene og strategiene til skoler og oppvekstmiljøer i de tre landene.

Flere fylkeskommuner har opprettet egne Unginvest-avdelinger, eller gjort vedtak om det. Mælands egen framtidsdrøm er en nasjonal satsing på Unginvest-avdelinger.

– Jeg skulle ønske at vi kunne gjøre det naturlig at vi lærer på ulike måter. Jeg skjønner ikke at det skal være så mystisk. Hadde vi ikke hatt den fleksibiliteten vi har, kunne vi risikert å miste mange fantastisk flotte ungdommer, sier Mæland.