Fremdeles høye karaktersnitt for elever på videregående

I alle de ti største fellesfagene – fagene med fleste elever – ligger den gjennomsnittlige standpunktkarakteren på 4 eller høyere, viser statistikk fra Utdanningsdirektoratet.

Det er i gym avgangselevene har høyest snitt, 4,9, mens i norsk sidemål ligger snittet lavest, med 4.

I likhet med de to foregående årene er karaktersnittet høyere enn fra tidligere årganger, og andelen som får karakteren 6, ligger høyere enn tidligere.

For eksempel fikk 21 prosent av elevene 6 i standpunkt i religion og etikk, mens 28 prosent av elevene fikk 6 i kroppsøving på vg3.

Koronaeffekt

Pandemien gjør at tallene disse årene – 2019–20, 2020–21 og 2021–22 – skiller seg fra tidligere årganger. Også denne våren medførte koronasituasjonen at de fleste eksamener for elever i videregående skole ble avlyst.

Snittkarakteren har økt sakte i mange år, men i skoleåret 2019–2020 var det mer enn normalt: Snittkarakteren gikk opp i samtlige av fellesfagene.

Økningen hadde ifølge en rapport fra KS sammenheng med avlyste eksamener og endret vurderingspraksis under pandemien.

Jenter og gutter

Jentene får ennå i snitt høyere karakterer enn guttene. Det er tydelig både for fellesfagene og generelt.

I de ti fellesfagene har jentene høyere snitt enn guttene i ni av fagene. I fag som engelsk, naturfag og historie er forskjellen minst, med 0,2 karakterpoeng. Forskjellen er størst i norsk muntlig, norsk sidemål og i religion og etikk, der jentenes snitt er 0,5 karakterpoeng høyere.

Kun i kroppsøving for vg3 er det i år, som før, guttene som har det høyeste snittet, med et snitt på 5 mot jentenes snitt på 4,8.

I statistikken for de 72 fellesfagene med over 50 elever framgår det for øvrig at jentene har høyere snitt i 62 fag, snittet er likt i to fag, mens guttene har høyest snitt i kun åtte av fagene.

(©NTB)